Hva står i veien for et bedre hurtigladetilbud?

Sterke økonomiske fordeler knyttet til kjøp og bruk av elbil har ført til en eksplosjon i antall elbiler på norske veier. Det er sannsynlig at elbilparken på sikt vil overstige antall biler med forbrenningsmotor.   

Endringen i bilparken har store konsekvenser for den norske bensinstasjonsbransjen. Skal bransjen forbli bilistenes førstevalg, må næringen legge til rette for at også elbilistene har et godt tilbud på energiområdet.  Per i dag er bransjens andel av det samlede hurtigladetilbudet på snaut 21 prosent.  

De økonomiske forutsetningene for å lykkes med overgangen fra bensinstasjoner til energistasjoner er imidlertid ikke på plass. Investeringer i ny ladeinfrastruktur er kapitalkrevende. I tillegg er marginene ved drift svake og tidvis fraværende. Dette gjelder spesielt ved etablering av ladetilbud i distriktene. Her medfører kombinasjonen av ujevnt bruksmønster og nettselskapenes adgang til å belaste næringskunder full effektavgift, at regnestykket for å etablere og drive hurtigladetilbud ofte går i minus. Samtidig er det nettopp i distriktene vi finner mange av våre viktigste transportkorridorer.

Vår forventning er at myndighetene ikke bare gjør det fordelaktig å anskaffe elbil, men også legger til rette for at elbilkundene får et godt ladetilbud langs vei gjennom rammebetingelser som gjør det lønnsomt å etablere nye hurtigladetilbud. Her er det minst to konkrete tiltak som må til:

• Myndighetene må gjennom NVE sørge for at nettselskapene kan etablere alternative prismodeller for strøm som tar bedre hensyn til hurtigladernes bruksmønster. Dagens effektavgift medfører høye faste kostnader for ladetilbud der etterspørselen etter netteffekt er stor i korte perioder, men i snitt på høyde med annen type næringsvirksomhet.  Kostnadsstrukturen står i veien for muligheten til positiv inntjening.
   

• Vi ber også myndighetene vurdere mulighetene for at Enova i samarbeid med Statens Vegvesen sørger for å eliminere deler av utgiftene til graving, kabling og nettstasjoner som påløper i de tilfeller det ikke er tilgjengelig tilstrekkelig infrastruktur for å etablere et godt hurtigladetilbud. Få bensinstasjonsforhandlere har økonomisk ryggrad til å ta hele denne regningen alene.  

Over halvparten av klimagassutslippene fra transport kommer fra veitrafikk, og 53 prosent av utslippene fra veitrafikk kommer fra personbiler. Bensinstasjonsbransjen har som tydelig ambisjon å være en del av det grønne skiftet. Bransjens omstilling skjer imidlertid under en klar forutsetning om at man også fra myndighetenes side viser vilje til å legge til rette for at overgangen fra bensinstasjoner til energistasjoner kan skje på en måte som ikke sparker beina under eget livsgrunnlag.