Ny undersøkelse: Nordmenn har fortsatt datoskrekk
Undersøkelsen viser at forbrukerne er bevisste og ikke ønsker å kaste mat, samtidig misforstår mange datomerkingen fortsatt.
— I samarbeid med utålmodige forbrukere har vi siden 2017 jobbet målrettet for å hjelpe folk med å gi slipp på datoskrekken når de handler melk. Blant annet ved være først ute med å innføre «Best før, ikke dårlig etter», sier Q-Meierisjef Bent Myrdahl.
Mindre opptatt av dato enn tidligere
Det kastes 100 millioner melk hvert eneste år i Norge. Q-sjefen utfordrer produsenter, butikker og forbrukere til å være med på en felles dugnad for å redusere matsvinnet.
— Om vi skal klare å gjøre noe med problemet må vi mobilisere og bli mer bevisste på å ta vare på den maten som produseres. Det er ikke forbrukernes ansvar alene, det er en kamp vi må kjempe i fellesskap, sier Myrdahl.
Selv om de aller fleste av oss fortsatt sjekker datomerkingen på melka i butikk, er vi ifølge undersøkelsen mindre opptatt av dato på melk enn vi var tidligere. Hele fire av fem opplyser at de lukter, vurderer og smaker på melka for å sjekke om den er ok.
— Det er oppløftende å se at folk vet hva de bør gjøre. Forbrukerne vet at «best før» ikke betyr «kast etter.
– Datomerkingen preger oss
Over halvparten av oss innrømmer at vi gjerne lener oss lengst inn i melkeskapet for å plukke kartonger med lengst holdbarhet – selv om produktet foran hadde god nok dato for tiltenkt bruk.
— Ikke bare påvirker matsvinn vår personlige økonomi, det har også en enorm miljøpåvirkning. Vi i Q blir hele tiden utfordret av forbrukerne til å gjøre mer for miljøet, og det tar vi på største alvor, slår Myrdahl fast.
I undersøkelsen svarer syv av ti at de tror at vi kaster mer melk i dag enn vi gjorde før innføringen av datomerkingen i 1975. Q-Sjefen mener at dette er et resultat som viser at datomerkingen preger oss for mye.
— Dette er en tydelig tilbakemelding fra forbrukerne. Vi må finne nye og bedre måter å løse situasjonen på, for å hindre enorme mengder matsvinn, avslutter Q-Sjefen.