Regjeringens arbeidsuhell må rettes opp

Vi er både overrasket og skuffet over at regjeringen ikke har tatt bedre hensyn til at aktørene i det samlede dagligvaremarkedet består av både store og små virksomheter. Dagligvarebransjen domineres av et fåtalls kjeder med sterk sentral innkjøpsmakt. Motsatt består kiosk- og bensinstasjonsnæringen av flere jevnstore kjeder med stort innslag av selvstendige forhandlere som har stor grad av frihet når det gjelder å inngå avtaler med lokale leverandører. For disse er den nye loven først og fremst en ny stein i skoen i fravær av bestemmelser som oppstiller et tydelig skille mellom virksomheter og situasjoner med og uten sterk kjøpermakt.  Det er stor forskjell på å opptre i markedet med et årlig innkjøpsbudsjett på noen millioner kroner, og å representere en dominerende detaljist med en forhandlingsposisjon som setter leverandøren i en situasjon der det enten er vinn eller forsvinn.

Vi har gjennom høringsrunden i forbindelse med ny lov kommet med flere konkrete forslag til forenklinger og forbedringer. Regjeringens lovutkast gjør oss imidlertid usikre på om statens høyre hånd vet hva den venstre gjør. Den ene dagen blir vi kontaktet av myndighetene som ønsker våre innspill til tiltak for å nå næringsministerens mål om å redusere næringslivets kostnader med 10 milliarder innen 2021. Den neste dagen blir vi presentert for en lov der myndighetene skaper sand i maskineriet for små handelsvirksomheter i form av nye regelbyrder. Mange av de virksomhetene som omfattes av loven vil aldri komme i nærheten av å representere sterk kjøpermakt overfor leverandørsiden.  

Myndighetene har gjennom egne bestemmelser på områdene for blant annet selskapsrett og regnskap tatt hensyn til at det er stor forskjell mellom store og små virksomheter, og på denne måten vist at det i en og samme lov er mulig å skille mellom ulike selskapstyper ut fra størrelse og kompleksitet. Lov om god handelsskikk fremstår i denne sammenhengen som et uheldig arbeidsuhell fra regjeringen i mangel på nødvendige avgrensninger med hensyn til når de ulike bestemmelsene i loven skal komme til anvendelse. I realiteten ender man opp med å skyte spurv med kanon, når det også finnes alternativer som er mer treffsikre i møte med det man har til hensikt å regulere. Mye kunne eksempelvis vært løst gjennom å unnta selvstendige forhandlere fra loven, eller gjennom å innføre en nedre beløpsgrense for hvilke leverandøravtaler som skal reguleres.  Etter vår mening bør en innkjøpsavtale på 150 millioner kroner behandles annerledes enn en avtale på 50 000 kroner. 

Vi setter vår lit til at Stortinget ser på aktuelle forenklingstiltak i forbindelse med sin videre behandling av lov om god handelsskikk, og gjennom dette sørger for å rette opp regjeringens arbeidsuhell.