NM-bronse med fotlenke

­Nå finner vi ham bak sjømatdisken i Meny Drøbak City. Smilende, vennlig og med en helt ny tro på en lys fremtid.

– Det er Meny som har reddet meg, sier Mimoun, som lever et stille liv i en kjellerleilighet i Drøbak, bevisst vekk fra alle de fristelser og farer Oslo-livet kan føre med seg. Jobben er hans store interesse og lidenskap.

Tøff start

Da han kom til Norge som treåring, bodde familien først i Oslo sentrum og deretter på Sagene. Skolen var ingen suksess.

– Jeg ble ofte sendt på gangen. Jeg var nemlig en skikkelig urokråke på skolen, sier Mimoun.

– Mange år senere fikk jeg diagnosen ADHD. Hadde jeg fått den tidligere, kunne jeg kanskje fått hjelp.

Da han byttet skole i 8. klasse, kom han inn i et uheldig miljø. Kameratgjengen gjorde innbrudd og stjal biler. Veien var kort til rus, først på alkohol, etter hvert på amfetamin.

«Meny har reddet meg.»

– Det var selvsagt ikke uten konsekvenser, og 15 år gammel fikk jeg min første dom: fire måneder betinget fengsel.

Og slik fortsatte hans løpebane. Enkelte strøjobber, men stadig med kriminelle jobber som bigeskjeft. Som 18-åring satt han fire måneder i fengsel. Siden ble det mange opphold i fengsel.

– I mitt siste fengselsopphold, på Ullersmo, skulle jeg sone tre år for to dommer.

– En fortvilende situasjon?

– Nei, tvert imot. Jeg så at det var en mulighet til å både bli rusfri og til å få utdannelse, sier Mimoun.

Reddet av mat

Med seg hadde han noe erfaring fra gatekjøkken og fra matlaging i det militære.

– Jeg begynte derfor på matfag. Hvis jeg fullførte, kunne jeg slippe ut etter å ha sonet to tredeler av straffen. Jeg ble så interessert at jeg ringte til Meny i Romerikssenteret og spurte om de hadde en praksisjobb til meg. Det hadde de, så jeg jobbet der tre dager i uken, og gikk på skole i fengselet to dager.

Og solskinnshistorien fortsetter. Da han ble løslatt, ønsket ikke Mimoun å komme tilbake til Oslo og storbyens fristelser. Han ville helst til Drøbak, der søsteren bodde.

– Allerede da viste Meny seg fra en fantastisk side. Meny Romerikssenteret ringte til Meny Drøbak og spurte om det var en praksisplass for meg. Det var det, og to i ledelsen tok turen til Ullersmo for å foreta jobbintervjuet der. Da jeg ble løslatt etter to år, bar det rett til Drøbak. Med fotlenke. Den er jeg heldigvis kvitt nå, smiler Mimoun.

NM-bronse

I januar i år fikk han lærlingeplass hos Meny Drøbak i sjømatavdelingen. Og i september stakk han like godt av med bronsemedalje i NM i sjømathandel for lærlinger. Både han, moren og datteren var våte av tårer.

– Hvordan føles det at Meny tok sjansen på å satse på deg?

– Det føles helt fantastisk. Jeg ble tatt imot med åpne armer. Kollegene mine er utrolige og backer meg opp på alle måter. Jeg kunne ikke kommet et bedre sted. Meny har uten tvil reddet meg. Både kollegene her, men ikke minst ferskvarekonsulent Roar Sjåvåg. Nå prøver jeg hver dag å vise meg tilliten verdig.

Og skal vi dømme etter hva ansatte og kunder sier, har Mimoun vist nettopp det.

– I starten fryktet jeg at kundene kanskje skulle være redde for meg. Det ble jo skrevet en del om meg og min fortid. Men alle har hele tiden vært hyggelige. De hilser, slår av en prat, og det er ikke så rent få klemmer jeg får i løpet av en arbeidsdag. Jeg føler meg endelig både inkludert og verdsatt.

Tilliten verdig

Mimoun har fremtidsplanene klare. Først skal det tas fagbrev, deretter skal han gå gradene.

– Mitt langsiktige mål er å bli ferskvaresjef. Jeg må selvsagt innom alle ferskvareavdelingene, men jeg trenger ikke flere fagbrev. Dette målet skal jeg gjøre alt for å nå.

– I Meny?

– Ja, for all del. Jeg ønsker å lære av de beste, og skal aldri glemme hvordan Meny har holdt sin hånd over meg og hjulpet meg ut av en vanskelig situasjon, sier Mimoun Kandrouch.