Matsvinn i butikk: – Vi jobber aktivt med tiltak

Ifølge kommunikasjonssjef Anne Marie Schrøder i Matvett er manglende oversikt over varer med kort holdbarhet fremdeles en kilde til svinn i dagligvarebutikkene, selv om systematisk nedprising er innført hos de fleste.

– Store varegrupper som frukt og grønt og dagsferske brødvarer er også en viktig kilde til matsvinn, fordi det ofte er vanskelig å nedprise og få solgt eller donert disse innenfor et rimelig tidsrom, sier Schrøder.

Gode bestillingsrutiner

Hos Kiwi er det varer med kort holdbarhetsdato som er den største kilden til svinn.

– Jo kortere holdbarhet en vare har, jo mer utsatt er varen for svinn. På slike varer er det ekstra viktig at butikkene har gode rutiner for bestilling og rullering, sier kommunikasjonsrådgiver Marita Kristiansen. 

Ifølge Kristiansen har kjeden siden 2015 redusert eget matsvinn med 48 prosent. Varer som er i ferd med å gå ut på dato settes ned til halv pris, og de har i tillegg avtaler med Kirkens Bymisjon og andre veldedige organisasjoner hvor de donerer mat som ellers kunne blitt kastet.

– Et viktig utgangspunkt for å ha et lavt matsvinn er korrekte bestillinger. For å sikre korrekte bestillinger har vi automatisk varebestilling, et system som stadig videreutvikles. Vi samarbeider også med vår grossist Asko om å redusere matsvinn hos dem, sier Kiwis kommunikasjonsrådgiver, som forteller at deres mål er å redusere eget matsvinn med 60 prosent innen 2025.

Rekke tiltak

Hos Meny er de største kildene til svinn frukt, grønnsaker og brød- og bakervarer.

– I begge avdelinger jobber vi aktivt med tiltak. I bakeriavdelingen har vi lansert et eget automatisk stekeverktøy som foreløpig gir svinnreduksjon på rundt 30 prosent, noe som tilsvarer cirka én million brød på ett år, sier kommunikasjonssjef Nina Horn Hynne i Meny.

Ifølge Horn Hynne gjør Meny en rekke andre tiltak for å reduseres deres matsvinn.

– Vi har alt fra verktøy som gjør at vi har mer presise varebestillinger, nedprising av varer i nedprisingsdisk, Gårsdagens brød, Omplassert frukt og grønt, nedprising av små bakervarer før stenging, til samarbeid med Too Good To Go til det å gi bort til veldedige organisasjoner, sier Menys kommunikasjonssjef, som forteller at Meny per 2021, mot 2015, har redusert sitt matsvinn med 30 prosent.

To varegrupper

Hos Kjøpmannshuset er de største kildene til svinn frukt og grønt, bakervarer og høyt varetrykk.

– Det er to varegrupper som skiller seg ut hos oss når det gjelder svinn. Det er frukt og grønt og ferske bakervarer. De varene vi oftest priser ned og legger ut i Throw No More-appen er kjøttdeigprodukter og kremfløte. Vi har noen formeninger om hvorfor det er akkurat disse produktene som skiller seg ut, og det er også tiltak vi jobber med, sier bærekraftsansvarlig Frank Ellingjord-Dale i Kjøpmannshuset.

Han sier de har som mål å redusere matkasting med 70 prosent innen 2025. 

Krevende bestillings- og rulleringsrutiner

Ifølge Rema 1000s Ansvarsrapport for 2020 økte deres svinn med 4 prosent sammenlignet med året før. Årsaken var mer krevende bestillings- og rulleringsrutiner grunnet økt omsetning og uforutsigbar kundeatferd som følge av pandemien, heter det i rapporten.

– Vi har hatt en vesentlig reduksjon av matsvinn i 2021. Pandemiåret 2020 var mer utfordrende enn ordinære år med hensyn til matsvinn, på grunn av den økte omsetningen av varer og til tider uforutsigbare handlemønstre hos kundene våre. Det er fremdeles frukt og grønt, brød og bakervarer med kortere holdbarhet som har høyest matsvinn, men i 2021 har vi også klart å redusere innen disse kategoriene. Det gjør butikkene gjennom gode bestillings- og rulleringsrutinger, nedprising, donasjoner og merking som «Ofte god etter» og Keep-it indikatoren, sier leder for kommunikasjon Hanne Knudsen i Rema 1000.

– Effekt

I dagligvarekjeden Coop står frukt og grønt, brød og bakervarer alene for 70 prosent av matsvinnet.

– Dette er også grunnen til at vi nå tester nye former for nedprising i disse kategoriene, da vi ikke har lyktes i å redusere matsvinnet uten å redusere disse kategoriene. Også her er riktig bestilling helt avgjørende, sier leder for bærekraft Per Løberg Eriksen i Coop.

Ifølge Løberg Eriksen har de en rekke tiltak for å redusere matsvinnet. 

– Viktigst er de som ikke synes for kunden, nemlig mer presise bestillinger, temperaturkontroll, effektiv transport og kvalitetskontroller. I tillegg jobber vi med ulike løsninger for nedprising, hvor Too Good To Go er et av de nyere tiltakene. Vi tester også nedprising av frukt og grønt og brød på ulike måter, for å finne en løsning som fungerer for butikk og kunde. Tiltakene gir åpenbart effekt, og vi ville svinnet cirka dobbelt så mye mat uten nedprisingsløsningene. Matsvinnet har gått ned de to siste årene, hvor korona også har spilt en sentral rolle.

Slik arbeider Meny Jarhuset med å redusere svinn

Siden årets start har Meny Jarhuset i Bærum hatt et ekstra fokus på matsvinn. Det har gitt resultater.

– Vi arbeider med matsvinn i alle avdelinger. Vi er opptatt av at vi skal ha en rød tråd gjennom hele butikken, slik at vi bruker alle verktøyene vi har – som omplassert frukt og grønt og single bananer, sier kjøpmann Marianne Haavi.

De ansatte oppfordrer kundene til å ta varen med den tidligste utløpsdatoen. I ferskvareavdelingen lager de ferdigretter av varer de ikke får solgt.

Slike plakater har de ansatte hengt opp i butikken.

– Vi har i tillegg synliggjort nedprisningshjørnet vårt. Vi har satt inn et større skap, profilert det bedre og passer på at det ikke blir et roteskap.

– Ser dere at svinnet har endret seg siden januar?

– Ja, vi svinner mye mindre nå. Målet vårt for 2022 er å gå ned én million kroner på svinn, og hittil ligger vi greit an. I 2021 landet vi på 2,8 prosent svinn, som utgjør et svinn på 3,5 millioner kroner. Vi skal i hvert fall ned til 2 prosent.