Kuttet 35% av strømforbruket

Det bidrar til å styrke bunnlinjen i en vanskelig tid.

Alle har opplevet at strømmen er blitt dyr. Til og med kjempedyr. Dagligvarebutikkene sluker mye strøm med alle sine innredninger som skal holde maten frisk og god. Det ser de fleste kjøpmenn tydelig på sin bunnlinje. Derfor legges det mye arbeid og penger i å få redusert strømkostnadene.

Total fornyelse

Butikken på Rena ble bygget i 2010. Etter 12 år var det på tide med en kraftig modernisering. Ingrid har jobbet i butikken i 12 år, de første årene ved siden av studier ved høyskolen på Rena, der hun gikk ut som fullbefaren siviløkonom. For fem år siden fikk hun overta franchisekontrakten.

– Som sivilkonom er du selvsagt opptatt av kostnadssiden. Hadde du et spesielt våkent øye med strømkostnadene?

– Nettopp strømkostnadene var en av grunnene til at vi moderniserte butikken i oktober og november i fjor. Strømregning på 70.000 kroner på en måned var jo vanskelig å leve med. Dette var i ferd med å spise opp det meste av overskuddet vårt, sier Ingrid.

– Hva ble gjort for å redusere strømforbruket?

– I den totale moderniseringen av butikken ble det selvsagt lagt vekt på at disse kostnadene skulle ned. Vi skiftet ventilasjonsanlegget, og ikke minst ble alle kjøle- og frysemøbler byttet ut. Vi har 20 frysedisker og en stor kjølegate. Alt dette gikk nå over til å bruke CO2 som kjølemiddel.

– Hva med lokk på kjøle- og frysemøblene?

– Fra før av hadde vi lokk på fryserne. Nå har vi det også på kjøl. Her gjelder det å tette alle hull.

– Plug-in disker sies å være verstingene?

– Vi regner på dette nå. Vi har en større kjøleavdeling for øl og mineralvann og håper at vi kan klare oss helt uten plug-in løsninger.

– Hva med belysningen?

– Alle de gamle lysstoffrørene forsvant, og vi har nå led i all belysning, både i lokalet og i eksponeringene. Dessuten fikk vi bedre styring av varmekablene på lasterampa og utenfor inngangen, forteller Ingrid.

Utover de nevnte møbler har forretningen også både kjølerom og fryserom. Så energibehovet er stort.

35 proent reduksjon

– Dette var ingen billig fornøyelse?

– Det kan du trygt si. Rema 1000 bidrar til slike oppgraderinger, men kostnaden for meg ble på nærmere fem millioner kroner. Så en reduksjon i strømregningen kommer godt med for å forrente denne investeringen.

– Og hvor stor reduksjon klarte du å oppnå?

– Den siste strømregningen jeg har fått viste at vi brukte 26.000 kwt. Beløpet, inklusive nettleie ble på 39.000 kroner. Dette er jo i seg selv veldig dyrt, og strømmen har vært dyrere nå enn på slutten av fjoråret. Så om vi ikke hadde tatt grep, tør jeg nesten ikke tenke på hva vi måtte betale. Da ville det meste av overskuddet gått med, fremholder Ingrid.

– I det store bildet, hvordan har resultatet av driften utviklet seg?

– Vi har en svakere resultatgrad nå enn hva vi er vant til. Det tror jeg gjelder alle butikker i dagligvarehandelen. Alle kostnader er gått opp, og i dag er det en skikkelig tøff bransje å operere i.

– Mye kjeft fra kundene over galopperende priser?

– Nei, heldigvis ikke. Jeg tror de fleste forstår at alle priser øker, og at våre priser må holde følge til en viss grad. Men, det verste vi vet i Rema 1000 er å øke prisene. Derfor ser både vi og kjeden på alle kostnader hele tiden, understreker Ingrid Bagaas-Johansen.

• Salgsflate: 800 kvm.

• Ansatte: 12

• Omsetning: 62 mill. (2022)

• Franchisetager: Ingrid Bagaas-Johansen

Nå har både frysere og kjølemøblene lokk. Her skal man spare hver eneste kilowattime som er mulig.

­