Bedre grisevelferd med klimakur

I den store debatten om klimautfordringene mener vi at det er viktig å tenke helhetlig. Lavere kjøttforbruk er bedre for både oss, dyrene og planeten vår. Anbefalingen fra FNs klimapanel er en drastisk reduksjon av kjøttforbruket i hele den vestlige verden. Dersom Norge skal bidra til å løse klimaproblemet, kan vi i hvert fall ikke fortsette å spise gjennomsnittlig 75 kilo kjøtt per person hvert eneste år.

Klimakurs anbefaling om redusert kjøttforbruk er et miljøargument, men det er også god dyrevernpolitikk. Både dyrene og bonden kan være tjent med et landbruk med mindre intensivt husdyrhold. Målsettingen bør være at vi dretter opp færre dyr med bedre velferd, samtidig som bonden får like mye, eller aller helst bedre, betalt enn i dag. 

Vi er enige med Eik-Nes i at det er viktig å sørge for god matforsyning. Men vi er uenige i at matberedskapen vil rammes nevneverdig av at landbruket blir mer klimavennlig. Klimakur viser til at dersom kjøttforbruket reduseres med 25 prosent de neste ti årene, vil nedgangen i selvforsyningsgraden være på kun tre prosent. 

Les kronikken til Olav Eik-Nes her. 

For å sikre norsk selvforsyning bør ikke målet være å bruke mest mulig areal til landbruk, men snarere å produsere mest mulig mat basert på arealet vi har tilgjengelig. I dag produserer norske bønder først og fremst kjøtt og fôr, selv om korn for direkte konsum gir langt mer energi per arealenhet enn korndyrking til dyrefôr.

Eik-Nes skryter av at svinenæringen bruker kraftfôr med 75 prosent norskandel. Men for å brødfø norske husdyr samlet sett importeres det årlig om lag 1.000.000 tonn kraftfôr fra utlandet. Det sier seg selv at denne utviklingen ikke er bærekraftig. Svinenæringens mål om 100 prosent norskandel i fôret er ambisiøs, men selv om dette målet kan nås i fremtiden, er dette ingen grunn til å vente med endringer som kan gjøre svinenæringen mer bærekraftig. Både for klimaet og dyrevelferden er det bedre om flest mulig dyr finner mest mulig av maten sin selv.

Norsk kjøtt er beskyttet av tollvern, mens den samme beskyttelsen tilbys ikke til grøntsektoren. Eik-Nes har et poeng med at Norge vil være avhengig av å produsere flere plantevekster med høyt proteininnhold dersom vi skal erstatte et bortfall av kjøttprodukter i kostholdet uten å øke importen. Men Eik-Nes tar feil når han hevder at det ikke finnes et godt grunnlag for å dyrke planteprotein i Norge. Beregninger har vist at det faktisk kan dyrkes mer enn syv ganger mer erter og åkerbønner enn i dag, og at det er mulig å dyrke oljevekster på et åtte ganger større areal enn i dagens produksjon. Dersom norsk areal hadde blitt utnyttet på en mer ressurseffektiv måte, kunne Norge hatt fem til seks ganger høyere produksjon av poteter og grønnsaker enn i dag.

Klimakur gir et godt utgangspunkt for et mer klima- og dyrevennlig norsk landbruk. Det er på høy tid at fellesskapet i mye større grad inkluderer dyrevelferd og klima i målene for landbruket.