Bedre informasjon til forbrukerne

Spanske tomater under norske plakater i butikken, poteter pakket i Norge med opprinnelsesland Israel i den minste skrifttypen, norsk og tysk kjøttdeig i helt identiske pakker ved siden av hverandre – hva som er norsk, og hva som er tysk kjøtt, er det bare de med svært god tid og godt syn som klarer å få med seg.

I mediene har det de siste ukene versert mange eksempler på det som framstår som villedende merking, i beste fall dårlig og forvirrende merking. I sosiale medier viser forbrukere fram det de har funnet av liknende eksempler på sine handleturer. Dette er saker som engasjerer veldig mange.

Jeg har selv vist fram et eksempel med merking på kjøttdeig innenfor kategorien egne merkevarer, og utfordret kjedene på at dette må kunne løses på bedre måter. Responsen i sosiale medier var stor og oppfordringene om å stå på for gode løsninger mange. Det kan være flere årsaker til at saken om merking engasjerer så mye akkurat nå.

En effekt av både koronasituasjonen og bortfallet av grensehandelen er en økt oppmerksomhet om norske produkter. Det blir handlet mer norsk. Mange peker på at de ser etter norske produkter i butikken. Da må det også være enkelt å finne fram til hva som er norsk, og hva som ikke er det. Enten det er frukt og grønt eller kjøtt.

Leverandører og kjeder har også uttrykt at dere ønsker å få fram norskproduserte produkter i større grad. Det er jeg fornøyd med. Men det er når dette er uttalt og sagt, og forbrukerne likevel opplever at det er vanskelig å finne fram til norske produkter i butikkhyllene og kjølediskene, at det kommer reaksjoner. Når differensieringen mellom utenlandsk eller norsk opprinnelse er utydelig og bortgjemt, er det lett å føle seg villedet.

Selv om det er en merking innenfor eksisterende regelverk, må det kunne løses på en bedre måte som sikrer forbrukerne god nok informasjon til å velge. Det må være tydelig når det ikke er norske råvarer. Det handler om å ta forbrukerne på alvor. (Og da har jeg ikke kommet inn på ferdigvarer, hvor opprinnelse er enda vanskeligere.)

Nå er vi godt inne i en sesong hvor det bugner av norske råvarer, enten det er epler, rotgrønnsaker og annet grønt, poteter eller ferskt lammekjøtt. De fortjener en god plassering i butikk, det forventer jeg at de får.

Når jeg i så stor grad er opptatt av norske produkter nå, er det også fordi Norges Bondelag framover skal jobbe for å øke norskandelen i mat og fôr. På årsmøtet nylig vedtok organisasjonen et nytt arbeidsprogram fram til 2024. Der er det mål om å øke utnyttelsen av norske ressurser og økt norskandel, enten det handler om å fase ut soya fra land med regnskog, dyrke mer korn, proteiner eller mer frukt og grønt.

Dette er klare retningsvalg, også ut fra hva omgivelsene og forbrukerne ønsker seg. Skal vi øke norskandelen i mat og fôr, er det mange som må involveres og engasjeres. Merkingen er et viktig element her. Jeg håper at jeg har dere med meg i denne jobben videre.