Telemarksplommer er én av 31 nasjonale matskatter som har en beskyttet betegnelse. Foto: Eivor Eriksen, Matmerk

Beskyttet, beæret og beundret – bare ikke i Norge!

Publisert: 4. juni 2020 kl 15.38
Oppdatert: 22. april 2022 kl 08.51

Aldri før har så mange nordmenn vist et så stort ønske om å beskytte og sikre lokal matproduksjon. Det er rørende å se hvordan bevisste og solidariske forbrukere nå kjøper mer lokalmat. Når nye og bedre tider kommer, må et bredt spekter av aktører innen næringsliv og reiseliv være forberedt på å følge opp. 

Utlendinger så vel som nordmenn blir gjerne våte i øynene når de i tusentall beundrer hvordan fjell møter fjord i Hardangereller Lofoten eller poserer rundt i Rørosgatene. Mange sender hjem en selfie eller to mens de - grøss!- løfter en Rakfiskbit fra Valdres til munnen.  

Jeg gjerne understreke betydningen av at vi styrker de merkeordningene vi har for norsk kvalitetsmat. Et godt eksempel når vi skal gjenoppta reiselivsnæringen er å løfte frem den som heter Beskyttet Betegnelse. I Norge som i Europa gir denne en såkalt Unique Selling Point, som på markedsføringsspråk betyr at det virkelig er noe som skiller dem ut fra andre. 

Beskyttet og beundret

Sider fra Hardanger er en sider som skal staves med stor S! Blant alle herlige epledrikker som nå trylles frem vest i landet vårt er dette korrekt skrivemåte fordi denne sagnomsuste sideren innehar det offisielle og i hele Europa høythengende merket Beskyttet Betegnelse (BB). 

Statusen deles med verdensberømte kulinariske ikoner som italiensk Parmaskinke og fransk Roquefort-ost. For ikke å snakke om flaskene med boblende Champagne. Vi er der oppe, altså, med flere gullprodukter!  

Alle land i Europa har sine beskyttede spesialiteter. De bruker den svært anerkjente kategoriseringen for alt det er verd i reiseliv og handel - og det gir jammen ikke liten avkastning når det gjelder omdømme og omsetning.  

Turister som møtes med åpne armer i form av unike kultur- og matopplevelser blir lenger der de er, og bruker mer penger på opplevelsene. 

Ballen må spilles nå   

Nasjonale og regionale myndigheter her i Norge, med Innovasjon Norge og Visit-organisasjonene på laget, er på ballen, som det heter. Men veldig snart må ballen faktisk spilles, på banen, der en lang rekke entusiastiske mataktører nå tar imot målgivende pasninger.   

Alle regioner og bygder med respekt for seg selv lager i disse dager strategier for hvordan reiselivet igjen skal ta seg opp. En bred og koordinert satsning på Beskyttede Betegnelser vil i tillegg til oppsving i lokal økonomi bidra til en i dag forventet positiv utvikling av mer bærekraftig mat. 

Norge har 31 nasjonale matskatter som fra nord til sør-øst til vest som har så karakteristiske og dokumenterbare egenskaper som ingen kan ta fra oss: Gulløyepoteter og Målselvnepe. Festsodd fra Trøndelag og Skjenning. Lofotlam og Lyngenlam. Setersmør og Gamalost. Telemarksepler og Hardangermoreller. Fenalår og Pinnekjøtt fra Norge er noen av disse. 

De som oppnår Beskyttet Betegnelse gjør det fordi de vet at dette sikrer en langsiktig videreføring av den regionale matkulturen - gjennom juridisk vern av både produktnavn og produksjonsmåte. 

BB-merking er garantien for at folk skal få akkurat det de etterspør av kvalitet.  Kravene til matvarene er omfattende - og nesten ufravikelige. Det er ikke bare for å smykke seg disse delikatessene beundres. For et par uker siden var det oppslag i spanske medier om at enkelte produsenter av Parmesanost i forbindelse med koronakrisen ble innvilget ørsmå avvik i ysteprosessen dersom noen ansatte måtte i karantene. Det måtte en egen EU-kommisjon til for å tillate justeringen som består i å forlenge ystingen med noen få timer, det er såpass strengt. Og altså betryggende. I Storbritannia har betydningen av den europeiske BB-ordningen vært en het potet i Brexit-debatten. 

Saken fortsetter under annonsen

Norge - en matnasjon

Regjeringen har planlagt å legge frem en omfattende strategi for utvikle en spennende matkultur med en felles planen for flere involverte departementer er å skape «Matnasjonen Norge» i flere steg mot 2030. Grunnlaget for næringsutvikling og verdiskapning bør inkludere et skarpt fokus på det «merkevaren Norge» faktisk kan by på i reisenæringen, altså å styrke bærekraftige merkevarer med Beskyttede Betegnelser. 

Vi bør i bokstavelig og dobbel forstand merke oss hva ferierende folk blir spurt om når de kommer hjem fra utland eller reise i eget land: Fin tur? Fint vær? Fine folk? Joda, men stadig oftere kommer spørsmålet: Var det noe spesiell mat å få der, da? 

Ledige stillinger – Dagligvarejobb