Dagligvareheltene

Blant de viktigste hverdagsheltene er de som jobber i dagligvarebransjen og som ikke kan ta med seg jobben hjem. Dagene går og viruskrisen vokser på alle fronter i et kriserammet land. Mange uttrykker redsel, og frykten er reell for mange som plutselig og uten erfaring aldri før har håndtert en mer komplisert eller sammenlignbar sak – hverken på jobb eller privat. Myndighetene har fått opp øynene for vår bransjes viktige rolle – varestrømmen har blitt definert som en samfunnskritisk funksjon. Bransjen er nærmest over natten kommet i selskap med helsevesen og redningstjeneste.

Våre helter er på jobb, de holder i dobbelt forstand hjulene i gang og følger lojalt opp om myndighetenes anbefalinger. Bransjen deltar i tidenes dugnad for å sikre mat til folket og redusere risiko for smitte, ved å praktisere ekstraordinære renholdsrutiner og smittereduserende tiltak. Det er et stort ansvar for oss å møte publikum konstant med åpne butikker i en slik krise. Bransjen er for tiden ikke satt opp for å selge varer, men for å holde samfunnet i gang på sparebluss med nødvendig varedistribusjon av livsnødvendige varer. På den måten bidrar man til å holde hodet kaldt og hjertet varmt for et helt folk i en svært krevende tid.

Det bildet som mange ser, er en bransje som primært selger mer enn noen gang og gjør det bra. Bildet er feil! Året 2020 blir dessverre et dårlig år for bransjen: økte kostander, hamstring, tapt salg, bortfall av kunder, stengte dører, høyt fravær og tomme hyller er aktuelle temaer som i en miks vil gi røde tall for matbransjen som helhet. Bransjen må som alle andre bare håpe inderlig på at krisen løses så fort som mulig.

Så langt har bransjen fått heltestatus. Om det holder når krisen i ettertid skal evalueres, er umulig å si. Igjen er det hvordan vi som bransje håndterer krisen over tid som blir avgjørende. Klarer vi å være ansvarlige og hodet kaldt i ukene som kommer? Klarer vi å sette risikoreduksjon foran alle andre mål? Klarer vi å holde på tilliten til våre kunder, våre partnere og våre kollegaer? Klarer vi å være lojale mot myndigheter som strever og sikre deres støtte? Klarer vi å holde hjerte varmt og ta ansvar langt utover oss selv? Svaret får vi om noen måneder.

Personlig er jeg trygg på at vi klarer oppgaven og styrker vår tillit i disse historiske tider. Hvorfor? Fordi det konstant strømmer inn historier fra hele Norge om bra folk i vår bransje som leverer utover hva man kan forvente av dem. Men jeg er samtidig trygg på at vi også får et økende kritisk søkelys gjennom krisen, og at heltestatusen ikke overlever hvis vi ikke fortjener den. Med andre ord – vi er ikke igjennom – men vi klarer det. Til slutt til alle frontsoldater i butikk: Tusen takk så langt!