Et «være» eller «ikke være»

Det finnes i dag mer enn tusen leverandører til det norske dagligvaremarkedet. Kampen for hylleplass er hard og betydningen av å miste, eller ikke få plass, hos en av kjedene er stor. For mange leverandører er det et spørsmål om «å være» eller «ikke være».

Leverandører fra inn- og utland må gjennom et trangt nåløye for å nå forbrukerne med sine produkter. Markedet har blitt mer konsentrert og det er i praksis tre dagligvaregrupperinger som bestemmer hvilke varer som kommer inn i butikkene og tilbys norske forbrukere.

Det er ikke slik som noen hevder at Orkla velger å gi én kjede bedre innkjøpsbetingelser enn de andre to kjedene. Tap av plass i en kjede kan ikke erstattes med tilsvarende salg til de andre to. Vi kan verken forlange hylleplass eller diktere betingelsessett. For å nå forbrukerne er det viktig å ha hylleplass hos alle de tre kjedenes butikker. Dette er spesielt viktig for matproduktene som tilvirkes i Norge. Det norske markedet er begrenset volummessig. På grunn av det høye norske kostnadsnivået, høye råvarepriser og importvernet inn til EU-markedet, er eksport i begrenset grad et alternativ.

Dagligvarekjedene kan på sin side finne mange alternativer i inn- og utland, enten i form av varer fra andre merkevareleverandører eller ved utvikling av EMV (egne merker). Dette gir dagligvarekjedene stor forhandlingsmakt.

Det er ønskelig med kjedemangfold i det norske dagligvaremarkedet, og de færreste er tjent med for store forskjeller i dagligvarekjedenes innkjøpspriser. Vi ønsker at ytelser vi gir kjedene skal komme tilbake i form av motytelser fra kjedene. Rabatter og ytelser bør etter vår oppfatning i større grad følge varene og komme forbrukerne til gode. For å oppnå dette, er det ønskelig med mer transparens rundt forhandlinger om priser og betingelser i bransjen.

Et ensidig fokus på de største merkevareleverandørene gir etter vårt skjønn et feil bilde av situasjonen. Erfaring gjennom oppkjøp av selskaper i Norge siden 2012 viser at prisforskjeller ikke har noen sammenheng med størrelsen på leverandøren. En eventuell regulering og/eller rapporteringsplikt bør derfor omfatte alle leverandører.

Og helt til slutt: Dagligvarebransjen er en av Norges viktigste næringer. Årlig omsettes det varer for nærmere 200 milliarder kroner. Med jordbruk, næringsmiddelindustri og varehandel er om lag 200.000 sysselsatt i denne sektoren. Søkelyset på bransjen og summen av tiltak vil forhåpentligvis bidra til et bedre forhandlingsklima, mindre forskjeller mellom kjedenes innkjøpspriser og at det blir enklere for nye aktører å etablere seg i Norge.