Etter koronaens tid

Karantene, smittefrykt, reiserestriksjoner og hytteforbud har endret måten vi handler mat på. Coop har lansert en landsdekkende netthandelsløsning. Godtlevert, Meny og andre netthandelsaktører, har opplevd store økninger i bestillingene. Stengte restauranter har tilbudt kundene gourmetmåltider som take-away. Kjøpmenn i grisgrendte strøk har satt seg i bilen etter lange arbeidsdager, og selv kjørt varer ut til kunder de kjenner og vil passe på.

Nordmenn også har brukt karantenetiden til å kose seg. Gutta på Haugen og Meny melder om økt salg av eksklusive varer og lokalmat. Smørsalget har gått til himmels, og Orkla har produsert gjær for fullt. Koronakrisen har påvirket både hvordan og hva vi handler.

Grensehandelen var på svimlende 16 milliarder i 2019. Det blir den neppe i 2020. – Vi savner dere, sier Strømstad-ordfører Kent Hansson, og forteller om tomme gater og slunkne baconhyller. Grensebutikkene i Norge har eventyrlig omsetning. Få nordmenn tar sjansen på bøter og karantene for å handle i Sverige. En svak krone gjør svenskehandelen dyrere. Det spørs om det er nok til at svenskehandelen ikke eksploderer så snart reiserestriksjonene oppheves.

Dagligvarehandelen generelt har hatt økt omsetning under koronakrisen. Samtidig gjelder det ikke alle. Særlig butikker som er avhengige av hyttefolk og turister, er redde for fremtiden. For flere av dem kommer store deler av årsinntekten fra ukene rundt påske. Det er dette de tærer på sånn at de fastboende har et sted å handle hele året. Butikkene som er avhengige av sommerturismen, frykter problemer om epidemien blomstrer og reiserestriksjonene strammes inn på nytt.

Et sikkert vårtegn er tips for å oppnå bikinikroppen. I år er målet å kvitte seg med koronakroppen. Ifølge analyseselskapet AC Nielsen viste salget i ukene 11 og 12 en volumøkning på nesten 50 prosent for sukkervarer, sammenlignet med tilsvarende uker i fjor. Manglende grensehandel forklarer mye, men neppe alt.

«Kriser løses best uten vin», slo Jens Nordahl i Vinmonopolet fast til Aftenposten. Spørsmålet er om kundene tenker det samme. Salget av rødvin på papp øker mest – mens salget av brennevin går ned. Det er naturlig at Vinmonopolets salg øker når grensehandel og taxfree-salg er strupt, og serveringsbransjen er i knestående. Samtidig blir det interessant å se hvordan unntakstilstanden under epidemien har påvirket nordmenns faktiske kosthold.

Sist men ikke minst kan koronakrisen ha ført oss i grønnere retning. Ifølge Opinion er kundene blitt mer bevisste på å ikke kaste mat. Krisen kan ha gitt oss både økt bevissthet om matens verdi, men også mer tid til å planlegge hvordan restene skal brukes. I tillegg har stadig flere tatt i bruk verktøy for å minske matsvinn, som TooGoodToGo. Stengte kinoer har brukt app’en til å selge unna smågodt som nærmet seg utløpsdato – og varene ble revet vekk.

Spørsmålet er hvordan den nye normalen blir. Hvor mye har nordmenns handlevaner endret seg? Holder smaken for hverdagsluksus og hjemmebakst stand? Vil restaurantene fortsatt levere matkasser? Har hyttefolk og fastboende fortsatt en nærbutikk i 2021? Når vi kostholdsmålene – og vil bevisstheten om matsvinn holde stand? Det eneste vi kan være nokså sikte på, er at konkurransen fortsatt vil være hard i hele mat- og dagligvaremarkedet – og at dorullsalget nådde toppen i mars 2020.