Full forvirring

Til syvende og sist handler det om hva forbrukeren putter i handlekurven når de står i butikken. Vårt oppdrag som bønder er å produsere mat til folket, basert på de ressursene vi har, og med lavest mulig klimaavtrykk. Deres oppgave er å tilby kunden det de ønsker, samtidig som dere må kunne tjene penger på det. Her har vi mange felles interesser.

Bevisste forbrukere ønsker seg bærekraftig mat, og ifølge en undersøkelse gjennomført av MatPrat er det kortreist og lokalprodusert mat forbrukerne da sikter til. Mat produsert på norske ressurser. Dette forklarer hvorfor forbrukerne velger norsk i butikk om de får muligheten til det.

Den samme undersøkelsen viser også at folk generelt har et godt inntrykk av norsk matproduksjon og landbruk. Det kommer også frem at det på alle kjøttslag er viktigere for forbrukeren med norsk opprinnelse i år enn i fjor. Det sender et viktig signal. Selv om kjøttforbruket går sakte nedover ser det ikke ut til at forbrukerne vil slutte å spise kjøtt med det første. Det ser derimot ut som de heller er i ferd med å få et mer bevisst forhold til inntaket, og at de velger norsk framfor annet. Dette er viktig å ta med seg også for dere som driver butikk.

Ved at dere i dagligvarehandelen gir plass til de norske produktene, kan dere bidra til å fremme norsk jordbruk, både til det beste for forbrukerne, oss som lager maten og ikke minst for dere selv. Så la eplene få hedersplassen i butikken, la rotgrønnsakene skinne hele året gjennom og la regnskogbiffen ligge. Når forbrukerne velger norsk i butikken så gjør de det basert på de verdiene som ligger til grunn for norsk matproduksjon. Det er «hele pakka» de vil ha. Lav bruk av antibiotika, kortreist mat, god dyrevelferd, åpne landskap og mer. Og de vil ta gode valg med tanke på klimaet. Norsk mat produseres allerede på en bærekraftig måte, og i framtida vil mat produsert i Norge få et stadig lavere klimaavtrykk. Det har vi tenkt å sørge for.

Når Klimakur 2030, grunnlaget for regjeringas kommende klimamelding, ble lagt fram i slutten av januar, var det kjøttkutt som fikk aller størst oppmerksomhet. Det ble trukket fram som et billig og effektivt klimatiltak. Det er bare det at dette kuttet har en prislapp som de har glemt å regne inn. Prisen for å opprettholde et aktivt landbruk over hele landet og prisen for matsikkerhet. Vi mener dette er en avsporing i en ellers bærekraftig diskusjon om hvordan vi kan få ned klimagassutslippene fra jordbruket.

Vi har planer om å gjøre det på en litt annen måte. Gjennom de neste 10 årene har vi i jordbruket forpliktet oss til å kutte klimagassutslippene med 5 mill. tonn CO² ekv. Det skal vi klare uten å redusere norsk kjøttproduksjon. Gjennom klimaavtalen vi har inngått med staten skal vi kutte i utslippene samtidig som vi opprettholder et aktivt landbruk over hele landet.  

Akkurat nå er vi i ferd med å ferdigstille de siste detaljene i planen før vi gleder oss til å legge den fram. Når vi gjør det, så håper vi at vi har dere i ryggen. Ingen kan gjøre denne jobben alene, men vi har troen på at vi sammen skal klare å gjøre de reduksjonene i utslippene som trengs for å komme i mål. Gi forbrukeren det kunnskapsgrunnlaget som trengs for å ta de riktige valgene for klimaet, og gjør valget enkelt i butikk. Vi står klare til å levere deilige norske produkter til butikkene med et stadig lavere klimaavtrykk. Og smaken, den er den samme gode. Selvsagt!