Høring og synsing

Små og store aktører, både fra organisasjonene, leverandørsiden og kjedesiden gjør seg klare for digital høring med vannkjemmet hår og skarpslepen retorikk. Temaet for høringen er stortingsmeldingen med tittelen «Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane».

Siden meldingen ble fremlagt i juni, har debatten vært opphetet, og de siste ukene har en rekke regulerende tiltak blitt foreslått fra ulike hold. Like fullt er det et faktum at meldingen på mange områder gir en god beskrivelse av dagligvaremarkedet, og tiltakene som foreslås er relativt balanserte og veloverveide.

Forslag som økte ressurser til Konkurransetilsynet, etablering av det nye handelstilsynet og innføring av Lov om god handelsskikk er eksempler på tiltak som er vedtatt. Bransjen ser ut til å enes om at den nye handelsdirektøren bør hente inspirasjon fra Storbritannia og deres handelsdirektør Christine Tacon, som er stolt av hvordan dialog og kommunikasjon har vist seg å være mer effektive virkemidler enn bruk av jus og rettsvesen.

Like viktig som det som foreslås i stortingsmeldingen, er det som ikke foreslås. På dette området har regjeringen funnet en god balanse. Det er positivt at meldingen aviser alle forslag, tiltak og grep som vil gi forbrukerne høyere priser eller dårligere utvalg, eller som på andre måter vil svekke konkurransen enten mellom dagligvareaktørene eller mellom leverandørene. Flere akademikere fastslår at sterke inngripende virkemidler lett kan få utilsiktede bieffekter. Konkurranserettsekspert Olav Kolstad, som er DLFs jurist i saken, fastslo for eksempel nylig i sitt innlegg under DLFs høstkonferanse at han ikke er tilhenger av inngripende tiltak med uklar eller tvilsom effekt, fordi de kan gjøre utilsiktet skade på konkurransen. Han sier: «med tanke på de alvorlige virkemidlene som har vært fremme i debatten, bør man ha is i magen og vente og se hva Konkurransetilsynets analyse og andres analyser viser om årsaker».

Regjeringen har jobbet svært grundig med spørsmålet om forbud mot prisdiskriminering, og det er lett å være enig i de faglige vurderingene som slår fast at dette ville ha ført til høyere priser til ut forbrukerne. På denne måten sikrer stortingsmeldingen at vi fortsatt vil ha en levedyktig norsk næringsmiddelindustri som produserer på norske råvarer. Den bidrar også til at det fortsatt vil være god butikkdekning over hele Norge med små geografiske forskjeller i priser og utvalg. Dette er utvilsomt positivt.

Underrapporten «Utredning om prisdiskriminering i dagligvarebransjen» ble nylig utført av en regjeringsoppnevnt arbeidsgruppe som besto av professorene Tommy Gabrielsen (UiB), Espen R. Moen (BI) og Tore Nilssen (Universitet i Oslo). De tre akademikerne drøfter hvorvidt markedet trenger restriksjoner på hvor store forskjeller det kan være i dagligvarekjedenes innkjøpspriser. Deler av oppsummeringen er egentlig også en god kommentar til de siste måneders debatt, med mange friske reguleringsforslag:

«Endelig vil det i enhver bransje være aktører som ser seg tjent med spesielle typer reguleringer. Et system der det er enkelt å få gjennomslag for særordninger, og der det ikke kreves solid dokumentasjon for at særordninger skal innføres, vil neppe være heldig. Det kan oppmuntre enkeltaktører til uproduktiv innsats og lobbyvirksomhet som vil gagne den enkelte aktøren, og munne ut i et lappeteppe av ineffektiv regulering».

Det store spørsmålet nå er om ikke både politikerne og bransjen bør evaluere virkningen av de besluttede tiltakene før ytterligere virkemidler vedtas.