Hva gikk bra i koronatiden?

Fortsatt er det helt i det blå både hvor lenge vi må leve med viruset, og hvordan det kommer til å utvikle seg. Det vi derimot vet, er at dagligvarebransjen har gjort mye rett i håndteringen av epidemien.

I fremtidige reguleringer av dagligvarebransjen, må politikerne ta inn over seg hva som faktisk virker. En ny rapport som Virke dagligvare har bestilt fra Menon Economics, viser at en rekke utfordringer ble løst godt av bransjen i den svært krevende tiden.

Først og fremst viser rapporten at butikkene, og dermed kundene, stort sett har fått varene de har trengt. «Tomme hyller»-andelen har stort sett ligget på mellom 2 og 2,5 prosent, mot 1,5 til 2 prosent i en normalsituasjon. Forsyningen og tilgjengeligheten av matvarer var med andre ord god gjennom hele perioden.  Det er godt gjort, når alt fra hamstring til hytteforbud, og bortfall av både restauranter og grensehandel, førte til store endringer i etterspørselsmønsteret. De geografiske forskjellene var store.

Stor- og samdriftsfordelene i paraplykjedene bidro til at butikkene i all hovedsak fikk levert varene kundene ville ha, på tross av store endringer på kort tid. Integrerte informasjons- og varestrømmer ga grossistene kunnskap og kontroll til å styre bestillinger, og fordele varene det var knapphet på. Mange butikker der folk bor, gjorde det mulig å begrense antallet mennesker inne i butikkene samtidig. Samtidig er det også læringspunkter å ta med seg. Leverandørmangfold er viktig – utfordringene med å få tak i nok gjær, illustrerer dette. I tillegg så vi enkelteksempler på at emballasjeprodusenter kunne være flaskehalser, selv om det var nok av selve varen.

Behovet for konkrete tiltak fra myndighetenes side var lavt. Bransjen løste stort sett utfordringene selv, men samarbeidet med myndighetene var tett og godt. Myndighetene bidro til å sikre gode retningslinjer for renhold og smittevern, råd til kundene, og trygghet til de ansatte. De ansatte i dagligvarebransjen ble tydelig definert som samfunnskritisk personell, og fikk hjelp til barnepass på tross av stengte barnehager og skolefritidsordninger. At myndighetene la til rette, men ikke grep inn med hverken regler, føringer, ansvarsovertakelse eller andre intervensjoner, viser stor tillit til bransjen.

Ikke minst måtte både ansatte og kunder beskyttes mot mulig smitte. Erfaringene fra covid-19 så langt viser at kundene fulgte rådene fra bransjen og myndighetene. De handlet sjeldnere, handlekurvene var større (men ikke for store), og de brukte hele åpningstiden. Påskehandelen ble spredt ut over flere dager. Dermed bidro kundene til å motvirke trengsel og smittefare. I NRK i mai, fortalte aktører fra bransjen at det totalt var 60 ansatte som hadde fått bekreftet korona-smitte. At det ikke var flere, skyldes både godt smittevern-arbeid i butikkene, og at kundene tok hensyn.

Stresstesten av dagligvarebransjen viste ikke minst hva som fungerer bra i norsk dagligvare. Det fortjener større oppmerksomhet. Med unntak av en liten periode i mars, som var preget av hamstring, har det stort sett vært god tilgang på matvarer i hele landet, gjennom hele covid 19-situasjonen. «Det viser at vi har et godt system for å få mat ut til forbrukerne, og at beredskapen er på plass», uttalte næringsminister Iselin Nybø. I fremtidige reguleringer av bransjen, er det utrolig viktig å ta vare på det som gjorde at ting fungerte.