Klimagrønt tiår

Sirkus dagligvare leverer engasjerte debatter, og journalister har det ikke problematisk med å få konfliktene frem i lyset. Bransjen er mer enn talefør og ekspertene er mange. Ser vi konturene av en dreining i det nye tiåret? Ja, er svaret.

For det første – matvanene er i rask endring. Annechen Bahr Bugge fra SIFO har utforsket norsk matkultur og i sin nye bok dokumenterer hun endringene fra lavt kjøttforbruk i 1958 med 36 kilo til 54 kilo kjøtt pr. nordmann 60 år senere. Forbruket av potet har i samme periode blitt redusert fra 76 kilo til 22 kilo pr. innbygger. Velstandsøkningen har gitt de fleste anledning til å kjøpe det de har lyst på. «Festmat har blitt hverdagsmat» sier Bugge til Nationen. Det betyr igjen at forbruker ikke lenger kjøper kjøtt fra sau, høne eller kje – selv om tilgangen er god og prisen er riktig. Forbrukerne er blitt mer ulike, og friheten til å velge er styrket. Alle butikker gjør hva de kan for å unngå å bli valgt bort med maksimalt selgende sortiment. Budskapet om bedre helse gjenspeiles i markedsføringen av mat – og vil vedvare. Den vegetabilske fremtid på norske tallerkener ser svært lys ut – folk vil leve lenger.

Det var et sjokk for mange i høst å se på NRK overfylte reguleringslager av sau og at millioner av verpehøns årlig ender som bindemiddel i betongproduksjonen. At politikk må endres for å unngå kostbar overproduksjon og forkastelig misbruk av mat er enklere tiltak enn å endre folks matpreferanser. At vår bransje samtidig må gjøre hva vi kan for å bidra til at mat ikke kastes er en selvfølge. Samspillet i den norske verdikjeden for mat må styrkes – alle er i samme båt. Overproduksjon i landbruket må løses gjennom målrettet politikk og hele matbransjen må samarbeide for å sikre at norsk produksjon har en forsvarlig fremtid. Det betyr at dagligvarehandelen i større grad må melde seg på for å kunne bidra til å løse utfordringer i norsk landbruk og næringsmiddelindustri. Avstanden mellom bonden og kjøpmannen må reduseres for å sikre felles mål – tilfredse kunder.  Landbruket må selv velge hvem som skal inn i varmen – der er ikke «kjedemakta» i dag – snarere tvert imot.

I lys av Parisavtalen der klima-gassutslippene skal reduseres med 40 prosent innen 2030, har jordbruket inngått en avtale med staten der utslippene skal reduseres med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter for perioden 2021-2030. Dette er en avtale som er viktig for hele mat-Norge og skal bidra til at landet innfrir sine forpliktelser. At dette blir krevende og komplisert, er en underdrivelse. Men her ligger også muligheter. Mange mener at Norge ligger i tet innen klimavennlig matproduksjon, på basis av eksisterende nasjonal matproduksjon i et nåværende lojalt marked. Mulighetene er mange, tror vi i Norgesgruppen. At vi nå har blitt ønsket velkommen som deleier i et gjødselselskap (N2 Applied) med ny miljøvennlig teknologi for norske bønder er en ny milepæl for oss. At ASKO samtidig lanserer verdens første hydrogendrevne lastebil i Trondheim, vil bli stående som historie. Solceller på taket er starten på en prosess som produserer hydrogen til drivstoff til lagerets biler og trucker. Resultatet er CO2-fritt drivstoff for tunge kjøretøy!

I lys av disse utviklingstrekk: blir det neste tiåret annerledes? Ja! Mer samarbeid og mindre konflikt i norsk matproduksjon for å nå større og viktigere mål enn markedsandeler og marginer. Abrakadabra – vi melder oss på.