Noen drar lasset
Han hadde nettopp lest Folkehelseinstituttets risikovurdering for Covid-19 og virket oppriktig bekymret for hvordan dette skulle gå. Myndighetene tegnet da opp et scenario hvor opp mot 2,2 millioner nordmenn ville bli smittet i løpet av det neste året.
Fire uker senere er situasjonen at drøyt 7.500 nordmenn er eller har vært bekreftet smittet og at vi har klart å bremse spredningen. Samtidig har vi alle fått kjenne på følelsen av å være mer eller mindre isolert.
Kampen mot viruset er på ingen måte over og vi må ikke senke skuldrene for mye. Vi må følge rådene om fortsatt sosial distansering og god hoste- og håndhygiene. Men samtidig er det noe vi kan ta med oss fra disse første ukene vi har vært igjennom. Og da tenker jeg ikke på hvordan hver og en av oss har vært flinke til å vaske hendene og gå i bue rundt naboen når vi passerer hverandre på fortauet. Nei, dette er historien om hvordan samfunnet klarte å mobilisere alle de riktige menneskene, når det meste ble stengt ned.
Transportarbeidere, renholdere, bønder, leger og sykepleiere… For meg har de siste ukene vist at det er noen yrkesgrupper som er helt avgjørende for at samfunnet fungerer. De er ikke bare tannhjul i maskineriet – de er hjulene som faktisk får samfunnet til å rulle. Uten dem bryter systemene sammen.
Men listen stopper ikke der. Mange bør nevnes, men jeg velger her å trekke frem et par yrkesgrupper som drar lasset. Operatørene på våre fabrikker har stått på, jobbet uforholdsmessig mye og gjort alt for å sørge for at det norske folk får sine kjente og kjære dagligvarer. I denne første fasen har de ansatte i landets butikker utsatt seg selv for smittefare ved å sitte i kassene og betjene flere hundre personer daglig. De har fylt på butikkhyllene og gitt norske forbrukere trygghet for at det fortsatt er mulig å få kjøpt folkefavorittene.
Selv om krisen ikke er over, mener jeg det er åpenbart at vår bransje bokstavelig talt har levert. Vi har tatt vår del av ansvaret og sørget for å forsyne hele landet med dagligvarer. Våre folk har gått på jobb og holdt hjulene i gang.
Og det er kanskje nettopp denne holdningen som vil bli stående igjen. Det er dette den oppvoksende generasjon vil huske resten av livet. Disse renvaskede og hjelpende hendene – enkeltmennesker som faktisk
stilte opp.