Gladnyhet om harryhandel?

Det vil være gledelig at grensene åpnes, fordi det forteller at smittetrykket er lavere, og at vi er nærmere den normalen alle ønsker.

For noen tusen ansatte i hele den store verdikjeden fra jord til bord, betyr derimot åpen grense økt usikkerhet. Om jobb, om inntekt og om fremtiden. For de vet at dersom grensehandelen kommer tilbake til det nivået den hadde før pandemien, henger mange norske arbeidsplasser i en tynn tråd. Det er jobbene deres vi andre skriver og snakker om. Og det er jobbene deres avgiftskuttene handler om.

Ordskiftet om grensehandel kan oppleves som det mange kaller «en reise» i bortforklaringer. Først var ikke grensehandelen noe å snakke om. Så var det nok noe å snakke om likevel, men bortforklart med at dette måtte man regne med i grenseområder mellom to land. Deretter en ny variant: Grensehandelen er høy, men det skyldes dårlig vareutvalg, høye lønnskostnader og små butikker i Norge. Kanskje til og med kvaliteten på matvarene. Og det er hyggelig med en avveksling.

Før grensene stengte, hadde vi kommet litt lenger i å skaffe oss kunnskap om grensehandelens omfang. Statistisk sentralbyrås nokså nøkterne rapport «Nordmenns grensehandel» viste at litt over halvparten av beløpene det ble handlet for, ble brukt på varer som blir omtalt som «høyt avgiftsbelagte» i Norge: brus mineralvann, alkohol, snus og tobakk samt godteri og sjokolade. Tallene tydet forresten også på at grensehandelen var høyere enn tidligere antatt. Så stengte grensen.

Siden har tallene gått til værs. Les Vinmonopolets grundige salgsstatistikker. Spør lokale kjøpmenn. Sjekk omsetningstall fra de store norske mat- og drikkeprodusentene. Snakk med ansatte, som med uvante smitteverntiltak har jobbet på spreng for å fylle butikkhyllene. Gå gjennom statsregnskapet, med nesten syv milliarder i økte avgiftsinntekter. Les hva de næringsdrivende og myndighetene på svensk side av grensene sier etter de norske kundene ble borte.

Hvor mye mer kunnskap trenger vi? Hva skal til for at alle politiske partier som er opptatt av omstillingen av norsk økonomi, av betydningen av høy verdiskapning og trygge arbeidsplasser og av finansieringen av velferden, reagerer? Hva forteller det at halvparten av varene norske forbrukere handler over grensen, har høyere avgifter i Norge enn i Sverige?

Tonen synes å være at siden grensehandel ikke er et problem så lenge grensene er stengt, er det ikke noe å bruke energi på. Skal vi vente til grensehandel igjen blir et stort og økende problem før vi vurderer å gjøre noe? Det var et lyspunkt da forhandlingene mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om årets statsbudsjett endte med avgiftslettelser på om lag 3,4 milliarder kroner. Men avgiftsgapet til Sverige er fortsatt betydelig, og for noen varegrupper økte det også i 2021.

Finansministeren mener at grensehandel ikke er udelt negativt. Det har han selvfølgelig rett i. Vi vil uansett alltid ha en viss grensehandel. Men vi bør kunne forvente et visst engasjement fra norske politikere for å beholde arbeidsplasser og avgiftsinntekter på norsk side. En vilje til å snu noen stener, med alt vi har lært under pandemien. For som en amerikansk strategirådgiver engang sa: «If you aim at nothing, you will hit it!».