Kommer kundene til gode

Saken som nå får et foreløpig punktum har vart lenge. Debatten har handlet om alt fra like priser, egen lov mot prisdiskriminering, konkurranselovens anvendelighet, rabatter og motytelser. En teknisk og tidvis smal debatt for spesielt interesserte i jus, økonomi og politikk. Rema 1000s utgangspunkt og tilnærming til saken har hele tiden vært å sikre vår evne til å konkurrere til det beste for kundene våre. Sånn sett bør Stortingets behandling være av interesse for alle som i løpet av en uke setter sin fot i en dagligvarebutikk – enten det er fysisk eller digitalt.

Noen har hatt interesse av å tåkelegge hva Stortinget har kommet frem til og hvilke resultater det vil få, men det hele er egentlig ganske enkelt. Når butikkjede A får en bedre pris enn butikkjede B, så må den som selger varer til butikkjedene A og B kunne forklare hvorfor det er forskjell. Dersom prisforskjellene kommer av at A er mye flinkere, mer effektiv og billigere å selge varer til enn butikkjede B, vil dokumentasjon av dette gjøre at rabattene kan opprettholdes.

Det som derimot kommer til å endre seg med næringskomiteens innstilling, er hva som skjer når det koster om lag det samme å betjene butikkjede A og B – men hvor butikkjede A får en lavere pris enn butikkjede B. Dette påvirker kundene fordi butikkjede B må bruke all sin kraft på å ta igjen mye av forspranget som butikkjede A fikk når de forhandlet pris. Samtidig vet butikkjede A at de er størst og har de beste betingelsene og følgelig de laveste innkjøpsprisene, og mangler dermed insentiver for å presse ned prisen ut til kunden maksimalt. For i praksis bestemmer de gulvet for hvor lav prisen er. At den største aktøren, med de høyeste driftskostnadene og største marginene er prispresseren i markedet, er et tegn på et dysfunksjonelt marked hvor det er størrelse og markedsmakt som belønnes – ikke effektivitet i driften.

Når Stortinget nå sier at prisdiskriminering som ikke kan objektivt begrunnes skal sees som ulovlig, vil det føre konkurransen i det norske dagligvaremarkedet tilbake på rett spor. På sikt vil det bli skikkelig priskonkurranse igjen. Innkjøp av varer står for nesten 80 prosent av utgiftene til en butikk i løpet av et år. Dersom Rema 1000 og Coop nå får innkjøpspriser som i større grad speiler kostnadene leverandørene har med å produsere og levere til oss, så betyr det i praksis lavere priser enn i dag. Da kan vi sette ned prisene våre ut til kundene tilsvarende. De siste årene har vi i Rema 1000 jobbet hardt for å trosse de skjeve innkjøpsbetingelsene – og ser man på prisbørsene ligger alle de tre lavpriskjedene nærmest likt på pris. Det kan godt hende at prisbørsene fortsatt vil vise relativt like resultater – men i sum vil prisen kundene betaler gå ytterligere ned og konkurransen vil bli mye skarpere.

Tanken om at dagligvarekjedene får lavere insentiver til å forhandle ned prisen mest mulig i møte med leverandørene som følge av Stortingets vedtak, gjelder i hvert fall ikke Rema 1000. Tvert imot ansporer det oss til å bli enda flinkere til å finne gode løsninger med leverandørene som gjør at det er rimelig at vi skal få gode betingelser.

Lovforståelsen som nå er tydeliggjort, vil på sikt føre til lavere priser, bredere utvalg og større mangfold i dagligvaremarkedet. Det neste kapitelet om norsk dagligvarebransje vil i større grad handle om en konkurranse som kommer kundene til gode.