Konkurranse under nye rammevilkår

Overskriften for deler av konferansen denne gangen var «Konkurranse under nye rammevilkår». Og i mitt innlegg fra scenen der formidlet jeg hvordan vi i Norgesgruppen ser på situasjonen i bransjen akkurat nå.

Det skjer alltid mye i norsk dagligvarehandel. I løpet av de siste par årene har bransjen fått en egen Stortingsmelding med tittelen «Dagligvare og konkurranse – kampen om kundene». Konkurransetilsynet har fått økte ressurser for å følge bransjen enda tettere. Lov om god handelsskikk har blitt vedtatt, og dermed har også Dagligvaretilsynet med egen tilsynsdirektør sett dagens lys. Og i Hurdalsplattformen til den nye regjeringen er bransjen behørig nevnt flere steder. Det varsles om enda en Stortingsmelding. Denne gangen om markedsmakt i verdikjeden for mat.

Det er fristende å spørre om dette temaet ikke allerede er tilstrekkelig utredet, men som alltid skal vi bidra konstruktivt med fakta og innspill, slik at stortingsmeldingen beskriver forholdene i bransjen så balansert som mulig. For dersom ytterligere reguleringer skal vedtas, er det viktig at de er basert på solide faglige vurderinger og balanserte virkelighetsbeskrivelser. Men det aller viktigste må være å la alle de vedtatte endringene og reguleringene få tid til å fungere slik at effekten av dem kan evalueres før man vedtar ytterligere reguleringer. Men det er tilsynelatende sterke krefter i sving for å regulere det man ikke lykkes med i konkurransen.

Det ser rett og slett ut til at enkelte aktører i bransjen heller vil drive konkurransen på Løvebakken enn ute i butikk.

Et annet budskap jeg formidlet til leverandørene under høstmøtet i Tønsberg, er at selgerne deres fortsatt er velkomne i Norgesgruppens butikker. Det er i butikkene slaget står. Og vi ser verdien av et godt samarbeid i butikkene, slik at vi legger grunnlaget for felles vekst. Lykkes merkevareleverandørene, lykkes også vi.  

I disse dager pågår de såkalte årsforhandlingene. Resepsjonen vår på Skøyen er travel fra tidlig morgen til sen ettermiddag med representanter fra små og store leverandører som skal forhandle neste års avtaler med våre kategoriansatte. Vårt budskap til leverandørene er at begge parter må rette sin oppmerksomhet mot butikkene og forbrukerne. Hvordan kan vi skape kategorivekst i fellesskap? Diskusjonene er sentrert rundt ytelser og motytelser, hva kan den ene parten bidra med for at den andre når sine mål, og motsatt. Dette er ofte relativt krevende samtaler, men de er viktige. De danner grunnlaget for neste års markedsaktiviteter, priser og vareutvalg i butikkene.

Med åpne grenser mot Sverige er det viktigere enn noensinne at vi tenker nytt rundt hva som må til for å beholde mest mulig handel på denne siden av grensa. Og dersom vi hadde akseptert de foreslåtte prisøkningene fra det første forhandlingsmøtet med leverandørene, ville KPI for mat og drikke sett svært annerledes ut enn hva den har gjort den siste perioden. Faktum er at matvareprisene går stadig ned, mens prisene i resten av samfunnet går stadig opp, som jeg skrev om i min forrige gjestespalte i Dagligvarehandelen.

Avslutningsvis i Tønsberg ønsket jeg de to nye ministerne og de nye komitemedlemmene hjertelig velkommen til å bli bedre kjent med den spennende bransjen vår. Aller helst ute i butikkene, det er tross alt der verdiene skapes og konkurransen står. Dag ut og dag inn. Ikke inne på Løvebakken, – der er det for langt til nærmeste butikk. Dette til tross, det er åpenbart mange bransjefolk som bruker mye av sin tid og energi der.