Målet er en heltidskultur

I tariffoppgjøret 2020 ble vi kvitt det vi kaller 12-timersregelen. Denne regelen sa at hvis du som arbeidstager har en kontrakt på under tolv timer i uka har du ikke rett på UB-tilleggene. Altså kveldstillegg, nattillegg, lørdag og søndagstillegg. Jeg pleier å si at dette at dette var en av de største likestillingspolitiske seirene som er gjort på mange, mange år.

Grunnen er at et arbeidsmarked på deltid rammer kvinner hardest. Det er flest kvinner som jobber deltid, både frivillig på grunn av ansvar hjemme eller annet, eller fordi de ikke får flere vakter. Det er om lag 1,3 millioner yrkesaktive kvinner i Norge, og 450 000 av disse jobber deltid. Det er et helt utrolig tall. De som jobber deltid, tjener dårligere, får en dårligere karriere i yrkeslivet og blir pensjonstapere. Dette er et stort problem for samfunnet Norge og for svært mange kvinner i Norge.

12-timersregelen ga et klart incentiv til arbeidsgiver om å ansette folk på 12-timers kontrakter, for da kunne de spare UB-tilleggene. Og så vet vi at argumentet imot var at kveld og nattillegg bør tilfalle dem som har dette som en skikkelig jobb, og ikke deltidsarbeidene studenter og ungdom som gjør dette ved siden av noe annet. For oss var svaret at kveldsarbeid er kveldsarbeid, uansett om man er ung eller gammel, student eller yrkesaktiv.

Vårt håp er at fjerning skal bane vei for mer heltid i hele handelsnæringen. Dette bør løfte flere kvinner opp på stillingsbrøker hvor de kan leve av, og leve godt av jobben.

Men har det skjedd?

Den dagen HK i Norge gikk til Riksmekleren i lønnsoppgjøret 2020, den dagen lyste en dagligvarebutikk i Bergen ut ti deltidsstillinger på 12-timerskontrakter. Jeg har ikke hørt om lignende etter at 12-timersregelen er tatt bort.

Men om det er blitt mye mer heltid, er nok litt tidlig å si ennå. Det vi vet er at incentivet er snudd. Tidligere så var små stillingsbrøker ønsket fra arbeidsgiver, mens nå bør det være motsatt. Dette bør være et incentiv til å få flere på heltid når vakter/små stillinger/timer blir ledige. En stabil arbeidsstokk, der den ansattes fulle kapasitet brukes, gir også bedre forutsetninger på å organisere arbeidstiden bedre. Da vil det være mulig å organisere årlige vaktplaner. Det tar tid å lage en slik plan første gangen. Men når den er på plass, er den største jobben gjort for framtiden, og det fine med det er at det er en vinn-vinn-situasjon for både arbeidsgiver og arbeidstaker. Du har flere heltidsansatte som kan leve av jobben og ha ett yrke. Og arbeidsgiver får det beste med å ansette folk. Du får kloke hoder som jobber sammen til det beste for bedriften og oppgavene foran seg.

Det vi her må heie frem er en kultur for heltid. Vi kaller det gjerne heltidskultur. Normen skal være fulle stillinger, dette gagner alle.

Jeg gleder meg til å se fortsettelsen på dette. Vi kommer til å presse på videre for mer heltid, og tror tida er med oss.