Marsjordre for endringer

Da Stortinget debatterte innstillingen fra næringskomiteen om dagligvaremeldingen, var det bred enighet om at konkurransen i dagligvaremarkedet ikke er god nok. Dette er bare starten, lød kommentarene – her trengs det handling og mer tilsyn.  

Bondelaget har over lang tid vært opptatt av maktkonsentrasjonen i bransjen, og vi har ikke vært de eneste. Vi har fulgt de siste årenes mange utredninger, debatter og til sist lovforslag og melding. Vi feiret med kake foran Stortinget da lov om god handelsskikk var en realitet. Vi var desto mer utålmodige da meldingen om dagligvarehandelen ble lagt fram, for svak når det kom til tiltak etter vår vurdering.

For oss er det avgjørende at hele kjeden fram til forbrukerne fungerer optimalt, og at bondens naturlige plass i verdikjeden for mat ikke blir svekket. Det handler om andelen av verdiskapingen som går til næringen og bonden. Vi må sørge for at varer fra bonden, til rett pris og kvalitet, når fram til forbrukerne. At de får tilgang til det mangfoldet av produkter som blir produsert.  

Det er derfor Stortingets enstemmige virkelighetsforståelse av situasjonen i dagligvaremarkedet er så viktig for at det skal bli endringer. Som næringskomiteen sier: «…det er en utfordring at det i praksis kun er tre aktører som forhandler pris og utvalg for norske forbrukere. Utvikling over tid, hvor makt forskyves og konsentreres, kommer ikke nødvendigvis forbrukerne til gode.» Det er rimelig klar tale, og det er også derfor vår første kommentar til innstillingen fra næringskomiteen var at dette er godt nytt for bonde og forbruker. Men gode, og riktige, ord må følges opp av handling.

Det er mange forhold som kan trekkes fram hvor regjeringen er bedt om å foreslå tiltak eller komme tilbake til Stortinget med egen sak. Jeg vil i denne sammenhengen trekke fram tre forhold av stor betydning.

Det ene dreier seg om utviklingen hvor kjedenes kontroll av stadig flere ledd bakover mot bonden har økt sterkt, såkalt vertikal integrasjon. I praksis finnes det for mange produkter som kjøtt, egg og grønt ikke et nasjonalt marked lenger. Nå anerkjenner komiteen disse utfordringene og de negative effektene utviklingen skaper, og Stortinget ber regjeringen «sette» Konkurransetilsynet på saken.

En annen sak som fikk bred oppmerksomhet underveis i Stortingets behandling, er økningen i markedsandelene til kjedenes egne merkevarer. Også her får Konkurransetilsynet blant annet en rolle i overvåkingen de tidligere ikke har vært så opptatt av.

Det tredje punktet som henger tett sammen med egne merkevarer, er hvordan kjedene, og andre aktører i markedet, skal gjøre det enklere for forbrukerne å ta opplyste valg i butikken. Komiteen er eksplisitt på det uheldige i at importerte råvarer benyttes i produksjon av kjedenes egne merkevarer, men profileres under samme merkevare som de norskproduserte. Regjeringen bes om å sikre tydelig merking av emv. Hvordan dette skal skje, er selvfølgelig et spørsmål, men her er det flere aktører som må på banen og sikre oppfølgingen.

Jeg kan love at vi skal være en tydelig stemme framover for å sikre gjennomføringen av den politikken som Stortinget har lagt opp til. Til syvende og sist handler det om landbrukspolitikkens handlingsrom i et dagligvaremarked preget av sterke aktører.