Til beste for konkurransen – ikke konkurrenten

Dagligvarebransjen påvirker alt fra lommeboken og helsen vår, til distriktsbosetting, integrering og jobb til både dem uten utdannelse, og dem med CVen full av vekttall. Nettopp derfor må fokus være på konkurransen, og ikke på konkurrenten.

Et velfungerende dagligvaremarked er kjennetegnet av at forbrukerne kan gjøre informerte valg. Dette innebærer god tilgang til et bredt utvalg av dagligvarer av god kvalitet, i ulike priskategorier, slår næringskomiteens innstilling til stortingsmeldingen fast. Da trengs det flere aktører både på leverandør- og handelssiden.

Det som skiller Norge fra land det er naturlig å sammenligne oss med, er at vi har en betydelig konsentrasjon på leverandørleddet. I tillegg har vi få internasjonale utfordrere til dagligvarekjedene.

Skal man ta komiteens innstilling bokstavelig, blir det færre – ikke flere – internasjonale utfordrere fremover. En samlet komite skriver: Komiteen ber regjeringen sikre tydelig merking av emv med produsent og produktenes opprinnelsesland, slik at forbrukerne kan gjøre opplyste valg. God og riktig informasjon til kundene, er et viktig prinsipp. Samtidig går store, internasjonale aktører neppe med på å fortelle hvilken produsent som lager emv for dem. Markedet i lille Norge er langt fra interessant nok til å ville gi fra seg så konkurransekritisk informasjon. Da trekker de seg heller ut. Det kan umulig ha vært Stortingets intensjon å gjøre listen over handelsaktører i dagligvarebransjen enda kortere.

Flere politikere fremstår også langt mer opptatt av hensynet til de store leverandørene enn kundenes mulighet til å få et bredt utvalgt i butikken. Ifølge stortingsmeldingen om dagligvaremarkedet, har de største leverandørene en betydelig markedsmakt. Tre av de største aktørene i store produktgrupper i dagligvaremarkedet hadde over 80 prosent markedsandeler i syv av de presenterte kategoriene. De hadde over 60 prosent markedsandel i ytterligere syv kategorier. Dette stemmer godt med funnene Matvareutvalget gjorde i 2011. De fant at samlet markedsandel for de tre største leverandørene var minst 60 prosent og som regel over 80 prosent, i alle produktkategoriene de undersøkte.

Samtidig er det også leverandørene som har de største driftsmarginene. Ifølge Menon Economics, hadde «butikkhandel dagligvare» driftsmarginer på gjennomsnittlig 1,4 prosent i perioden 2007-2018. I samme periode hadde leverandører og produsenter av mat og drikke hele 3,6 prosent driftsmarginer. Navngitte leverandører hadde i 2018 marginer på opp mot 24 prosent. Orklas marginer var på hele 8 prosent – altså vesentlig mer enn dagligvarehandelens. Marginene i detaljistleddet er lavere i Norge enn i Sverige og Danmark. Engasjementet for å beskytte de største leverandørene er vanskelig å forstå ut fra forbrukernes tilgang til både godt utvalg og god kvalitet til fornuftige priser.

For flere små og mellomstore leverandører, er det nettopp produksjon av emv som gjør det mulig for dem å kunne konkurrere med de store leverandørene. Emv er både billigprodukter og unike kvalitetsprodukter. Serier som «Smak», «Jacobs utvalgte» og «Änglamark» gir plass til små økologiprodusenter og små leverandører, som bidrar til innovasjon, mangfold og økt kvalitet.

Norske butikker har i snitt 59 prosent færre leverandører enn svenske butikker av tilsvarende størrelse. Samtidig har vi en vesentlig mindre andel emv enn i land det er naturlig å sammenligne oss med. Å kutte ut emv vil gå ut over både mangfold, pris og kvalitet for kundene.