Tilbake til den nye normalen

Det var deilig å se at ting begynner å komme tilbake til normalen. Men noen ting har blitt forandret, og kommer til å være forandret en god stund fremover.

Over 200.000 er arbeidsledige og forskjellene mellom makt og rikdom bare øker.

En direktør i DNB tjener like mye på én dag som en butikkmedarbeider gjør på en hel måned! DNB-direktøren kan gå på jobben en mandag, og tjene like som en butikkmedarbeider må jobbe i fire uker for å få like mye. Forskjellene var der før pandemien også, men med en regjering som ikke tar grep for å få ned forskjellene, og en pandemi har vi nå ulikhet på speed.

Jeg er bekymret for de ansatte i servicesektoren, for de som har stått i front under hele pandemien. De har opplevd økt arbeidspress. Utsatt seg selv og sine nærmeste for smitte, mange er slitne og applausen fra balkongene har stilnet.

Ukentlig snakker jeg med medlemmer som ble smittet av covid-19.  Ofte er de redde for komplikasjoner, og vet ikke når, eller om, de kommer tilbake i full jobb. Beskjeden fra regjeringen er at det ikke er sikkert at hun får yrkesskadeforsikring. At det får være opptil Nav eller trygderetten å avgjøre.

Jeg er bekymret for utviklingen, og for hva som venter oss framover. Utfordringene vi hadde før pandemien, har forsterket seg gjennom krisen. Arbeidslivet blir tøffere, ledighetstallene når nye høyder, og boligprisene fyker i været.

Vi vet ikke hva som blir de langsiktige konsekvensene når vi kommer ut på den andre siden.

Økende økonomiske forskjeller er gift for den norske modellen, pleide Hans-Christian Gabrielsen å si. Og han hadde helt rett.

Det er nettopp forskjellene som er det varige komplikasjonen som samfunnet vårt får med korona. Mens finans og bank har gjort det bra, og svært mange i dagligvarebransjen har gjort det veldig godt i 2020, så er hele næringer, som reiseliv og luftfart, nesten ødelagt. Da er det viktig å huske på at selv om vi nå kommer tilbake til den nye normalen, er det mye mer som må gjøres før vi kan friskmelde samfunnet for korona.

Vi trenger et rettferdig arbeidsliv der heltid er normen, ikke deltid og midlertidige ansettelser. Vi må ha ordninger for å få folk tilbake i arbeid. Og vi trenger en storstilt satsing på kompetanseheving. Ingen skal måtte stå igjen på perrongen når toget går!

I 1. mai-talene mine pleier jeg alltid å si «Gratulerer med dagen kamerater». Her skal jeg heller nøye meg med å si gratulerer med at vi nå ser lys i enden av tunellen, og velkommen til den nye normalen.