Tre ting pandemien har lært oss

Den siste uken i juli rapportere Verdens Helseorganisasjon (WHO) om nesten fire millioner nye smittede på verdensbasis. Når dette leses, har trolig antall rapporterte smittede på kloden vår passert 200 millioner.

Her hjemme på berget kan det se ut som om «unntakstilstanden» er over, selv om vi igjen er på en stigende smittetrend og det stadig er regionale utbrudd.

I denne kronikken sier jeg litt om hva pandemien har lært oss og vår bransje.

1. Vi sitter i samme båt. Selv om Norge akkurat nå topper statistikken over de land som har klart å håndtere pandemien best, har vi mange eksempler på at vi alle er en del av et fellesskap. Viruset forholder seg ikke til menneskeskapte landegrenser. Denne forbannelsen har på mange måter også vært en velsignelse. Raskt ble vi tvunget til å finne løsninger på tvers av landegrenser.

Vi ser det med internasjonal varetransport. Vaksinesamarbeid og vaksinefordeling er et annet eksempel. Fellesskapets interesser må settes over våre egne, noe som til syvende og sist vil gagne oss alle.

Også i vår bransje er samarbeid avgjørende for å holde hjulene i gang. Næringsmiddelindustrien, dagligvarekjedene og myndighetene var tidlig ute med å forsikre befolkningen om at vareforsyningen ikke var truet. Sammen sørget vi for at vi alle fikk tilgang på det forbrukerne trenger hver dag. Dette hadde etter mitt skjønn aldri kunnet skje uten en velfungerende EØS-avtale og internasjonale avtaler.

Koronakrisen har lært oss at verden både er sårbar og robust på en gang. Sårbar fordi enkeltmennesker, selskaper og land blir offer for et dødelig virus. Robust fordi nettopp fellesskapet og våre felles interesser holder samfunnet i gang når vi trenger det som mest.

2. Faktagrunnlaget er i bevegelse – hele tiden. Pandemien har skapt stor usikkerhet og frykt i hele verden. Den har medført større konsekvenser enn noen kunne ane for hvert enkelt land, nærmiljø og enkeltindivid.

For aktørene i dagligvarebransjen, som har en samfunnskritisk rolle, har det vært avgjørende med en god situasjonsforståelse. Vi må kjenne til risikofaktorene rundt oss og planlegge deretter. I enhver krise er god situasjonsforståelse selve nøkkelen til god håndtering. Problemet har likevel vært at faktagrunnlaget i denne krisen har vært i bevegelse – hele tiden.

Covid-19-viruset har forandret seg mange ganger siden de første smitterapportene kom. Til og med helt grunnleggende forståelse for hvordan viruset smitter og hva som er de beste smitteverntiltakene, har vært omdiskutert.

I en krise er vi alltid på utkikk etter den beste og mest oppdaterte kunnskapen, men hvordan forholder vi oss til motstridende fakta? Hva gjør vi når selv ekspertene ikke har svaret? Pandemien har lært oss at vi oftere enn før må evne og tørre å ta beslutninger på sviktende grunnlag.

3. En krise er ikke over før den er over. Det er viruset som bestemmer når pandemien er over, ikke vi. Spesielt mellom første og andre smittebølge så vi et eksempel på nettopp dette. Vi senket skuldrene for tidlig og viruset tok revansje. Dette er universelt for enhver krise. Vi må være forsiktige med å si at faren er over, og vi bør være spesielt oppmerksomme når alle rundt oss har senket guarden.

For å holde oss til Verdens Helseorganisasjon igjen, og deres generaldirektør Tedros Adhanom Gebreyesus:

«Så langt har halvparten av landene vaksinert 10 prosent av sin befolkning, mindre enn en fjerdedel av landene har vaksinert 40 prosent av sine innbyggere, og kun tre land har oppnådde en vaksinasjonsgrad på 70 prosent».

Det er lenge til verden blir normal.