Bedre utvalg og lavere priser

­Norske politikere vil ha bedre utvalg og lavere priser. Og de vil ha flere dagligvarekjeder å handle i. Løsningen skal være å skape mer konkurranse i dagligvaremarkedet, og senke etableringshindrene for nye aktører. Næringsminister Jan Christian Vestre – og nær sagt et samlet storting –  peker på situasjonen i våre naboland, der det finnes flere kjeder og bedre utvalg. Slik må det være mulig å ha det i Norge, også.

Men å sammenligne Norge med Sverige, Danmark eller Finland, er meningsløst all den tid vi står utenfor EU og har et tollvern. I våre naboland kan kjeder som Lidl fritt ta med seg de internasjonale leverandøravtalene sine, og dermed legge press på norskeide dagligvarekjeder. Det kan de ikke i Norge. Tollvernet er det desidert største og avgjørende etableringshinderet i norsk dagligvarebransje, men det vil ingen politikere snakke om.

«Både forbud mot usaklig prisdiskriminerig og negative servitutter knyttet til butikklokaler, er fornuftige grep. Men ingen av dem vil få Lidl tilbake i Norge.»

I Norge har vi Europas høyeste lønnskostander, og vi har en geografi som innebærer langt høyere distribusjonskostander enn i våre naboland. Varene skal frem til nærbutikker på det ytterste nes og det mest bortgjemte dalstrøk. Alternativet er avfolkning i distriktene, og det er det ingen som ønsker seg.

At dagligvarer koster mer i Norge enn i Sverige, og at det er vanskeligere å etablere seg, er et resultat av en villet politikk. Det står imidlertid ikke i motsetning til at man kan – og i flere tilfeller bør – iverksette tiltak for å bedre konkurransen i det norske dagligvaremarkedet. Både forbud mot usaklig prisdiskriminerig og negative servitutter knyttet til butikklokaler, er fornuftige grep. Men ingen av dem vil få Lidl tilbake i Norge, og ikke tror vi det blir billigere å gå i butikken, heller.

Og det dårlige utvalget? Politikerne må nok klare seg med de 20 ulike sortene ketsjup som er i salg hos Meny inntil videre.