100 år for bedre frukt, bær og potet

La oss ta poteten først: I løpet av disse hundre årene er det godkjent 26 potetsorter i Norge. I tillegg er potetens fallhøyde i pakkeriene redusert med 90 prosent.

Fra Ås til Hassel og Nansen

Åspotet var den første norske potetsorten som ble godkjent, skriver Graminor i en jubileumsartikkel.

Hassel og Nansen, som ble godkjent i 2018, er de siste godkjente norske sortene. Potetsorter som er resistente mot sykdom og tilpasset norske dyrkingsforhold var, og er, en viktig forutsetning for potetdyrking i Norge.

I gamle dager var støtskader en utfordring, men nå er problemet nesten borte.

Når nye pakkerier har blitt tegnet og satt opp, er fallhøyden til poteten redusert med 90 prosent. I tillegg lander potetene på støtdempende materialer.

Norsk sortutvikling i potet

Det var assistent og senere professor A. P. Lunden som var initiativtager og leder av norsk sortutvikling på potet fra 1920 frem til han gikk av med pensjon i 1964. Til og med 1997 var utviklingen av nye norske potetsorter en del av forskningsaktiviteten på Norges Landbrukshøgskole, dagens NMBU. I 1998 overtok Planteforsk, som i dag heter Nibio. Siden 2002 har Graminor hatt ansvaret for sortutvikling av planter.

Graminors største eier er Felleskjøpet Agri med 36,7 prosent. Landbruks- og matdepartementet, NMBU og Nibio eier til sammen 34 prosent. Graminor holder hus på Ridabu i Hamar kommune.

Frukt og bær i Leikanger

Foto

Statens forsøksgård for fruktdyrking på Njøs i Leikanger er et sentralt fagmiljø for frukt og bær. Foto: Kate Smirnova | iStock

 

Statens forsøksgård for fruktdyrking på Njøs i Leikanger i Sogn startet opp i 1920 og har siden vært et sentralt fagmiljø for frukt og bær i Norge. I dag jobber Njøs frukt- og bærsenter på oppdrag fra Graminor, som har en egen avdeling på Njøs.

Flere tusen sorter er prøvd ut og dokumentert ved Njøs siden starten i 1920. Pæresorten Celina er en av suksesshistoriene, skriver Graminor om jubileet.