Tøff vår for grønt­produsentenes toppleder

Markeder som forsvant, mangel på utenlandske sesongarbeidere og frisk lønnsdebatt. Denne våren glemmer ikke Elisabeth Morthen med det første.

Jeg er enig med dem som ­mener det vil være bra med ­høyere andel norsk ­arbeidskraft

– Heldigvis er grøntnæringen befolket av veldig positive, offensive og markedsorienterte produsenter, sier topplederen i Gartnerhallen SA, Norges største aktør innen produksjon av frukt, bær, grønnsaker og potet.

Eies av 1.030 produsenter

Gartnerhallen er den grønne paraplyen som eies av 1.030 produsenter i alle størrelser Norge Rundt. Bama er den største kunden, det er også hos Bama på Kalbakken i Oslo Gartnerhallens administrasjon med sine 12 ansatte holder hus.

Tørkesommeren 2018, etterfulgt av en regnfull høst i store deler av landet, var en av de mest krevende vekstsesongene i Gartnerhallens historie. Produsert volum falt med nesten 6 prosent.

Morthen er selv kornbonde på deltid med 320 mål på odelsgården på Hvam i Nes kommune på Romerike.

I 2019 var Gartnerhallens omsetning på vel 2,6 milliarder kroner. Koronakrisen gjør 2020 helt annerledes.

Krise over natta

12. mars stengte regjeringen i praksis mye av Norge.

– Krisen ble kastet på oss, endringene kom veldig raskt da storkjøkken- og restaurantmarkedet forsvant. Vi måtte omstille oss raskt. Jeg er veldig glad for at vi har klart å ha et godt samarbeid i bransjen, en god og tett dialog. Alle har stått på og snudd seg raskt, sier Morthen.

Kriser har hun opplevd før. Som konserndirektør for kommunikasjon i Tine under smørkrisen i 2011-12. Da ble det så mye bråk at hun valgte å gå fra stillingen. Koronakrisen er annerledes:

– Vi er liten organisasjon som har fått en stor ball i fanget. Vi har beredskapsplaner for mye rart, men denne krisen kunne vi ikke forestille oss.

«Veldig skuffet»

«Risikoavlastning» er et ord Morthen ofte bruker. Regjeringen og landbruks- og matminister Olaug Bollestad har endret dagpengereglene for å få nordmenn til å jobbe på jordet, endret avlingsskadeerstatningen til å også å omfatte tap som skyldes mangel på arbeidskraft og 7. mai ble også grensene gjenåpnet for sesongarbeidere fra land utenfor EØS.

– Matproduksjon er definert som samfunnskritisk virksomhet. Vi er bedt om å så og plante som normalt, og vi har gjort som vi har fått beskjed om. Det er ille å se hvor stor usikkerheten blant produsentene er. Vi vil få avlingene i hus? Trykket og presset er stort. Jeg er veldig skuffet over at regjeringen ikke har kommet med risikoavlastning og tiltak som monner og treffer vår bransje bedre. Vi blir forskjellsbehandlet i forhold til andre bransjer, som har fått rause krisepakker raskt. Til og med korpsene har fått krisepakke. Jeg skjønner bare ikke hvorfor grøntnæringen ikke står høyt på lista. I en krisetid må det å sikre matproduksjon være noe av det viktigste regjeringen skal bidra til, sier hun.

Smitteverntiltak, valutasvingninger, mangel på arbeidskraft har gitt voldsomme kostnadsøkninger.

– Uten tilstrekkelig risikoavlastning har dette blitt verre og verre. Produsentene våre taper mye penger.

Ikke alle er rammet like hardt. Potetprodusenter med høy grad av mekanisering klarer seg bedre enn arbeidsintensiv produksjon av for eksempel bær og salater med kort holdbarhet.

Skal ta debatten

Midt under koronakrisen – 27. mars – kom Grøntutvalgets anbefalinger om veien fram mot 2035, blant annet ambisjoner om 75 prosent markedsvekst og 50 prosent norskandel. Morthen var medlem i utvalget.

Den diskusjonen druknet i debatten om bransjens avhengighet av utenlandske sesongarbeidere, der minstelønnen i tariffavtalen er 123,15 kroner, lavest i Norge. Morthen mener lønnsnivået reflekterer lønnsevnen i bransjen.

– Jeg er enig med dem som mener det vil være bra med høyere andel norsk arbeidskraft. Det er en stor diskusjon, og den skal vi ta, men ikke nå. Vi løser ikke dette denne sesongen. Å ta debatten nå blir som å be brannvesenet diskutere organisasjonsstruktur når det brenner på låven. Nå skal vi først lande denne krisen.

Vanskelig virkelighet

Skal lønnsbetingelsene blir bedre, må lønnsomheten opp. Da er det ingen vei utenom høyere priser.

Norske forbrukere vil ha mer norskprodusert mat, men virkeligheten forteller at det først og fremst er pris forbrukerne er opptatt av. Lavprisbutikkene tar stadig større andeler av det norske dagligvaremarkedet.

– Vi må forholde oss til hvordan forbrukerne faktisk opptrer. Å gjøre noe med lønnsomheten er komplisert. Her er det ingen enkle løsninger, sier Elisabeth Morthen.

Norsk asparges er ­toppen av lykke

Foto

Elisabeth Morthen beskriver seg selv som altetende, helt fra hun var liten. Foto: Arne Kongsnes

 

Middagstallerkenen til Elisabeth Morthen blir grønnere og grønnere, aller mest pris setter hun på norskprodusert asparges. Hva mener hun om mat, klima og mat­produksjon?

Fiskepinner spiser jeg ikke lenger, det syns jeg er stusslige greier

Her er 9 spørsmål.

1. Hva mener du matindustrien i Norge er best på i verden i dag?

– Det er trygt å spise norsk mat. Vi bruker lite plantevernmidler, HMS-en er god, maten ren og produksjonen gjennomsiktig og ordentlig. Det blir et stort fortrinn framover.

2. Hva er ditt personlige bidrag for å løse klimautfordringene?

– Jeg har bestilt meg elbil, en Polestar, som jeg får i august. Hittil har jeg kjørt ladbar hybrid, en Audi e-tron.

3. Hva slags forhold har du til vegetar- og veganmat?

– Jeg er ikke vegetarianer, men spiser mer og mer frukt og grønt. Jeg sitter jo midt i produksjonen av flott frukt og grønt, og blir fristet daglig. Middagstallerken min fylles med mer grønnsaker enn før, det er fristende og smaker godt.

4. Hvor handler du dagligvarene dine?

– Nærbutikkene på Neskollen er Rema 1000, Coop Extra og Kiwi, der handler jeg det daglige. Skal jeg lage noe ekstra godt, drar jeg til Meny på Jessheim. Vi har hytte i Gudbrandsdalen. Jeg handler gjerne hos Annis Pølsemakeri på Ringebu, der får jeg godt kjøtt og det er et bra sted å handle.

5. Hva har du alltid i kjøleskapet?

– Norske poteter og gulrøtter, melk (som tidligere konserndirektør i Tine er valget enkelt) og ost. Jeg er glad i vellagret Jarlsberg, og prøver gjerne nye oster, både norske og utenlandske. Så syns jeg nøkkelost er veldig godt!

6. Hva er ditt forhold til ferdigmat?

– Minst mulig, pølser lagd av gode råvarer av og til. Helt ferdige middager? Aldri! Jeg liker å lage mat fra bunnen av.

7. Hva er det beste du vet?

– Ferske asparges, gjerne fra Nøtterøy eller Hvasser. Den er kortreist og toppen av lykke i sesongen. Jeg er veldig i glad i sommeren med norske bær, nykål – og helt ferske poteter fra egen åker.

Foto

Fersk norsk asparges, gjerne fra Nøtterøy eller Hvasser, er det beste Gartnerhallen-sjef Elisabeth Morthen vet. Foto: iStock

8. Hvordan har matvanene dine endret seg?

– Jeg har alltid vært veldig glad i mat, altetende og en storspiser fra jeg var bitteliten. Men fiskepinner spiser jeg ikke lenger, det syns jeg er stusslige greier.

9. Hva er matindustriens største utfordring i dag?

– I grøntsektoren er råvarefokuset for høyt, lønnsomheten for lav og importpresset stort. Vi må bli mye flinkere til å bygge norske merkevarer, basert på norsk kvalitet og særpreg. Mer produktutvikling og innovasjon av bearbeidet grønt må til.

Denne artikkelen er også publisert i papirutgaven av Matindustrien #4/2020. Her kan du bestille et gratis prøveabonnement som stanser automatisk.