Gulost står fortsatt sterkest

Norge er fortsatt splittet omtrent på midten når det gjelder hva vi kaller den faste osten. En fersk, landsomfattende undersøkelse som Norstat har laget for Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) viser at 55 prosent sier gulost, mens 43 prosent sier hvitost (der 23 prosent sier hvitost og 20 prosent sier kvitost). 

I Nord-Norge, Midt-Norge og på Vestlandet er hvitost eller kvitost den overlegent foretrukne måten å omtale denne typen ost, mens på Østlandet og Sørlandet sier over 80 prosent gulost. 

– Å kalle det gulost kommer definitivt fra Oslo, men selv ganske nær Oslo har mange sagt både kvitost og hvitost. Men dette dreier seg trolig først og fremst om hvor i landet du bor, sier fagsjef Ellen Kathrine Ulleberg ved Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) i en pressemelding.

Det finnes ulike teorier på hvorfor navnet varierer, og én av dem er at folk på Vestlandet, som ystet hvitost av geitemelk, fortsatte å kalle osten for hvitost selv når det hovedsakelig ble ystet av kumelk. Det med å angi fargen på osten man spiser, er sannsynligvis også et særnorsk fenomen som kan skyldes brunosten og behovet for å skille disse ostene fra hverandre. 

– Det er kvitost og hvitost som har vært i bruk mest og lengst, men siden det er dialekt og kulturelle betingelser som i stor grad avgjør hva folk kaller osten, tror jeg vi fortsatt lar det være opp til den enkelte hva de ønsker å kalle den. Det er likevel interessant å se at landet fortsatt er delt i to, sier Ulleberg i Opplysningskontoret for Meieriprodukter. 

De siste årene har flere forsøkt å måle utviklingen i bruken av ordene gulost og hvitost/kvitost.

Opinion gjennomførte en undersøkelse i 2013, og Kavli det samme i 2015 – i begge disse vant hvitost knepent. Men forrige gang Opplysningskontoret for Meieriprodukter gjennomførte en undersøkelse om dette i 2018 var gulost i tet, med 57 prosent.