Laber slutteinteresse hos gjenværende røykere

– Resultatene fra undersøkelsen vår viser at det kanskje er på tide å tilrettelegge bedre for en overgang fra livsfarlige tobakksprodukter til mindre skadelige produkter, som e-sigaretter og snus, sier tobakksforsker Karl Erik Lund ved Folkehelseinstituttet (FHI) til NTB.

Han er en av forfatterne bak en artikkel om slutteinteressen blant gjenværende røykere. Den er blant annet basert på en ny undersøkelse blant drøyt 800 røykere, med fire indikatorer for slutteinteresse: Ønske om å slutte, tro på at man kan bli røykfri, faktiske planer om en gang å slutte og tidligere forsøk på røykeslutt.

Dette gir en samlet indeks som viser at 31 prosent av røykerne i undersøkelsen viste høy eller svært høy interesse for å slutte å røyke, mens nesten halvparten, 49 prosent, viste lav eller ingen interesse av å stumpe røyken. De resterende 20 prosentene viste middels interesse. Av disse er mange ambivalent og vipper mellom å ha lyst til både å slutte – og å fortsette.

I tallene Helsedirektoratet og Kreftforeningen opererer med, oppgis det å være mellom 60 og 70 prosent som ønsker å slutte, men disse tallene inkluderer røykere som er ambivalente og usikre.

Flere fordeler enn ulemper

Ifølge den nye undersøkelsen har hver fjerde røyker aldri forsøkt å slutte, tross alle tiltak og informasjon om helserisikoene det innebærer å fortsette. 80 prosent av dagligrøykerne har forsøkt å slutte å røyke før, og kun 46 prosent av dem ser for seg en helt røykfri framtid.

Ifølge Lund handler røykevaner mye om identitet, det å være sosial, og ha gledesfylte opplevelser, ikke bare nikotinavhengighet. At du røyker, hva du røyker, hvordan du røyker og hvem du velger å røyke sammen med, brukes for å kommunisere hvem du er. Det er ikke så lett å gi slipp på.

Da hjelper det ikke med et nikotinplaster eller en tyggis som dekker en fysisk avhengighet. Det må en bedre erstatning til.

– Jeg har i mange år sett på alternativer som å bytte til mindre farlige produkter, som snus og e-sigaretter. Jeg finner at fordelene ved å tilrettelegge for en overgang til noe som er mindre helseskadelig, er langt flere enn ulempene. Men her er det mange følelser og meninger, sier Lund.

Helserisiko ved e-sigaretter, som passiv innånding av nikotin, er dokumentert av FHI og et av argumentene mot tilrettelegging. Norske myndigheter og Kreftforeningen er også spesielt opptatt av signaleffekten overfor barn og unge om man åpner opp for e-sigaretter og snus.

Motstridende

Helseminister Bent Høie (H) fikk støtte fra Kreftforeningen da han tidligere i sommer tok til orde for å heve aldersgrensen på e-sigaretter til 25 år og å utvide røykeforbudet til å gjelde i biler hvor barn er passasjer, på utendørs lekeplasser, holdeplasser og idrettsområder. Det ble også foreslått å forby smakstilsetninger i e-sigaretter, fordi det kan bidra til at unge prøver e-sigaretter. Her er imidlertid forskningen sprikende.

– Ingenting tyder på en oppgang i bruk av e-sigaretter blant ungdom i Norge. Og det å skulle tillate sigaretter med tobakk og nikotin i sju år før man skal få bruke et mye mindre skadelig produkt, gir liten mening, sier Lund.

Kreftregisteret har slått fast at røykeslutt er beste måte å bremse antall lungekreftpasienter på de neste årene, og Kreftforeningen ønsker at flere får tilbud om røykeslutt.

Røykesluttpiloten i Vestre Viken HF har vist at bare tilbudet/programmet er bra nok, melder røykerne seg på. Her får deltakerne vel å merke dekket utgiftene til legemidler for røykeslutt.

Lund påpeker at det allerede finnes mange kurstilbud til røykere som ønsker å slutte, men uten gratis legemidler blir de lite benyttet.

– Dagens politikk sikter seg mot et tobakksfritt samfunn, også uten rekreasjonsbruk av nikotinprodukter. Det ville kanskje vært det beste, men jeg tror aldri vi kommer dit. Nikotin har for mange positive effekter for de gjenværende brukerne, som at det er oppkvikkende og stimulerende. Det er mer realistisk med skadereduksjon, sier Lund.

(©NTB)