Mer ost og korn i 2020

Tallene fremkommer i årets rapport om utviklingen i norsk kosthold, Helsedirektoratets årlige tilstandsrapport over matforbruk i Norge.

– Tallene fra 2020 er spennende fordi vi for første gang får sett på det totale forbruket i Norge nesten uten grensehandel og utenlandsreiser, og med mange måltider tilberedt og inntatt innenfor husets fire vegger, sier divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet i en pressemelding.

– Men det gjør også at det er litt vanskeligere å sammenligne med 2019 fordi estimater for grensehandel er usikre. Når vi ser tallene i årene fremover, vil vi nok se tydeligere hva korona har hatt å si.

Det er langt igjen for å nå målene i nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2023) om 20 prosent økning i forbruk av grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og bær og fisk. Kostens innhold av mettet fett og salt er også langt fra målene i handlingsplanen, mens innholdet av tilsatt sukker er nærmere målet.

– Denne rapporten er viktig fordi den forteller oss hvor vi står over tid sett opp mot målene vi har, sier Granlund.

– Mens vi har hatt en fin nedgang i sukkerforbruket over tid, er vi på stedet hvil når det kommer til mettet fett, altså fett du for eksempel finner mye av i fete meieriprodukter og kjøtt. Vi må sammen med matbransjen og samarbeidende myndigheter finne ut av hvordan vi skal komme nærmere målene. Høyt inntak av mettet fett er en av de viktigste risikofaktorene for utvikling av hjerte- og karsykdommer.

I 2020 økte kornforbruket betydelig. Dersom det tas hensyn til anslagene for grensehandel i 2019 og 2020, vil økningen bli lavere, men fortsatt en økning.

– Det er nokså tydelig at kornforbruket har økt i 2020. Det er mulig at flere måltider hjemme har betydd mer brød, bakst og frokostblandinger, men det blir jo spekulasjoner, sier Granlund.

– Grove kornprodukter er en viktig kilde til fiber og kan redusere risikoen for flere av de ikke-smittsomme sykdommene. Grove kornprodukter holder deg dessuten stabilt mett og kan bidra til å holde vekten.

Forbruket av kjøtt har økt mye over tid, men kurven synes å ha flatet ut i perioden 2015–2019. I 2020 gikk forbruket av kjøtt i Norge totalt opp, men nedgang i grensehandel i 2020 kan hatt betydning. Dersom anslag grensehandel i 2019 og 2020 tas hensyn til, estimeres totalt forbruk i 2020 å ha gått ned.

– Ser vi nå endelig at kurven snur mot en nedgang i kjøttforbruket? Reduksjon i inntak av rødt kjøtt vil for mange ha god effekt på helsa, kjøtt er en av de største kildene til mettet fett, noe vi ønsker at folk skal få i seg mindre av. Et lavere inntak av rødt kjøtt vil i tillegg være positivt for miljøet, fremholder Linda Granlund.

Tallene for forbruk av matvarer i 2020 er basert på statistikk over import, eksport, produksjon og omsetning av matvarer. Tall for 2019 i parentes. At grensen ble stengt, gjør at tallene ikke direkte kan sammenlignes.

* Korn, som mel (inkl. ris): 85,7 kilo per person (81)

* Grønnsaker 80,8 kilo p.p. (80,2)

* Frukt og bær: 83,4 kilo p.p. (84,8)

* Matpoteter: 21,4 kilo p.p. (15,3)

* Poteter til potetprodukter: 28,8 kilo p.p. (28,8)

* Kjøtt og kjøttbiprodukt: 74,6 kilo p.p. (72,3)

* Fisk, hel urenset: 31,9 kilo p.p. (32,5)

* Egg: 13,4 kilo p.p. (13,6)

* Helmelk: 15,4 kilo p.p. (15,3)

* Lettmelk, skummet melk: 62,5 kilo p.p. (62,5)

* Yoghurt: 10,6 kilo p.p. (9,7)

* Ost: 21,0 kilo p.p. (18,3)

* Sukker: 25,8 kilo p.p. (23,9)

Kilde: Helsedirektoratets rapport «Utviklingen i norsk kosthold 2021», NTB