Skuffet over bøndene etter brudd i forhandlingene

Tirsdag la staten fram sitt tilbud i årets jordbruksforhandlinger.

Rammen for tilbudet i jordbruksoppgjøret er på rundt 900 millioner kroner. Det er langt mindre enn bøndenes krav på 2,1 milliarder kroner – og nå vil ikke bøndene starte jordbruksforhandlinger med staten.

Landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) legger ikke skjul på at hun er skuffet over utfallet.

– Jeg kjenner på en utrolig skuffelse over at vi ikke engang satte oss ved forhandlingsbordet, sier hun.

Hun mener bøndene burde ha sett på mulighetene i forhandlingene for å få en jordbruksavtale i boks.

– Staten la fram et tilbud som la godt til rette for å redusere inntektsforskjellen til andre grupper i samfunnet. I sum mener jeg dette ga godt grunnlag for videre forhandlinger, til det beste for næringa, sier Bollestad.

Det er et samlet norsk jordbruk langt fra enig i – og dermed går saken til Stortinget.

Norges Bondelag mener det virker som om regjeringen ikke har forstått alvoret i situasjonen.

– Avstanden var for stor mellom regjeringens virkelighetsforståelse og det inntektsløftet vi mener er helt nødvendig. Derfor bryter vi, sier leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag i en pressemelding.

Han sier at et skikkelig inntektsløft må på plass for at inntektsgapet til andre grupper skal reduseres. Bartnes sier at også en investeringspakke er nødvendig for at melke- og storfebønder skal kunne gjennomføre Stortingets krav om løsdrift.

– Det var det ikke mulig å få til med regjeringens tilbud, sier bondelagslederen.

– Hverdagen til mange bønder er blitt vanskelig fordi inntektene er for dårlige. Mange har nådd grensen for effektivisering. De kan ikke løpe raskere og bli større, sier Bartnes.

I en pressemelding opplyser Bondelaget at det ble brudd fordi regjeringens tilbud:

* Ikke tar den økonomiske situasjonen i landbruket på alvor.

* Ikke reduserer inntektsgapet slik Stortinget har bedt om.

* Ikke sørger for investeringer til jordbruket for å kunne gjennomføre Stortingets krav om løsdrift.

* Fortsetter dagens retning mot større og færre bruk.

Landbruksdepartementet opplyser at inntekt hadde høyeste prioritet i kravet fra jordbruket.

– Det ble fulgt opp i tilbudet, samtidig som det ble gjort klart at staten var villig til å gå i forhandlinger om alle elementer som ligger innenfor jordbruksavtalen. Staten foreslo også tiltak for å gi en betydelig styrking av klima- og miljøarbeidet som et bidrag til at jordbruket kan oppfylle klimaavtalen, sier Bollestad i en pressemelding.