Studie avslører hvorfor kaffedrikking reduserer risiko for demens

Det er forskere fra Edith Cowan University (ECU) som nå har sett på sammenhengen mellom inntak av kaffe og risiko for å utvikle alzheimer. Doktor Samantha Gardener, som leder prosjektet, sier de finner en sammenheng.

– Deltakere uten hukommelsessvikt og med høyere kaffeforbruk ved starten av studien, hadde lavere risiko for å utvikle mild kognitiv svikt – som ofte er tidlig symptom på Alzheimers sykdom – eller utvikle sykdommen i løpet av studien, sier Gardener.

Stort inntak av kaffe sammenfalt med høyt nivå på spesifikke, kognitive funksjoner: Planlegging, selvkontroll og oppmerksomhet.

Kaffedrikking så også ut til å bremse opphoping av proteinet betaamyloid i hjernen, uten at forskerne kan si om det er takket være én ingrediens i kaffe eller framstillingsmåten.

PET-skanning har flere ganger tidligere slått fast at alzheimer-pasienter har langt mer amyloidplakk i hjernen enn friske mennesker. Derfor antas det at proteinet er en av hovedårsakene til alzheimer.

Studien er en del av Australian Imaging, Biomarkers and Lifestyle Study of aging, der forskere kartlegger utviklingen hos over 200 australiere over et tiår og ser etter mønstre i biomarkører. Men sammenhengen mellom kaffekonsum og lavere risiko for alzheimer har vært påvist flere ganger.

Funnene overrasker ikke professor emeritus Dag Steinar Thelle i epidemiologi ved universitetene i Oslo og Göteborg.

– Det er ingen tvil om at koffein i kaffe påvirker de kognitive funksjonene. Det er jo for mange hele poenget med å drikke kaffe, for eksempel for å kvikne til om morgenen, sier han til NTB.

Norge er i verdenstoppen når det gjelder kaffedrikking. Den kaffedrikkende delen av befolkningen er stabilt høy, og vanene har ikke endret seg så mye over de siste tiårene, ifølge Kaffe.no.

Thelle har bidratt til å kartlegge noen av kaffens effekter på folkehelsa, som hvordan kokekaffe kan øke risikoen for høyt kolesterol. Han påpeker svakheter ved kaffeforskning generelt.

– Sammenhengen mellom kaffe og risiko for demens har vært observert flere ganger, men vi er tilbakeholdne med å trekke bastante konklusjoner. Vi vet jo ikke om det er andre ukjente variabler som påvirker her, som gjør at gruppen moderate kaffedrikkere skiller seg fra dem som er stordrikkere, eller ikke drikker kaffe i det hele tatt, sier han.

– Forskningen går i flere retninger når det gjelder kaffens helseeffekter. Det beste man kan si, er at det skader sannsynligvis ikke med en kopp eller to, sier Thelle.

Tidligere i år kom resultatene fra kinesiske forskere, som hadde sett på kaffe- og tedrikking hos nesten 366.000 deltakere i alderen 50 til 74 år i den britiske biobanken. Disse ble fulgt i 10–14 år fram til 2020. Personer med lavest risiko for å ha hatt slag eller utviklet demens, drakk enten 2–3 kopper kaffe hver dag, 3–5 kopper te eller en kombinasjon av 4–6 kopper kaffe og te. En kopp tilsvarer 2,4 desiliter.

Doktor Gardener sier det ennå må forskes mer på hvorfor kaffedrikking ser ut til å ha en forebyggende effekt på alzheimer, men legger til at det er oppløftende resultater.

– Kaffedrikking er en enkel ting for folk å tilpasse. Det kan være spesielt nyttig for folk som er i risikogrupper for kognitiv svikt, men ennå ikke har utviklet symptomer. Kanskje vi kan komme fram til klare retningslinjer for middelaldrende folk og håpe på en varig effekt, sier hun.

Gardener foreslår for øvrig at den som begrenser seg til én kopp kaffe om dagen per i dag, øker til to.

– En dobling av inntaket til to kopper daglig kan potensielt redusere kognitivt forfall med 8 prosent over en periode på halvannet år. Det er også registrert et en slik dobling medfører 5 prosent mindre oppsamling av amyloidplakk i hjernen, sier hun.

(©NTB)