«Ukjent» lov vil påvirke norsk dagligvare

– Det kan være lurt for alle, uansett størrelse, å vise til å at man leverer på Åpenhetsloven. Jeg tror det blir et konkurransefortrinn, sier Heidi Furustøl.

«Alle» kan spørre

Åpenhetsloven (se faktaboks) pålegger virksomheter av en viss størrelse å utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. De må årlig rapportere om disse vurderingene, og de plikter å svare på kunder og andres spørsmål om produkter og tjenester.

– Det er på det siste punktet dagligvarebransjen kanskje vil merke det mest. Du og jeg, allmenheten, kan gå inn på nærmeste Extra-butikk og spørre om hvordan det produktet vi kjøper er laget. Jeg vil tro at de som er gode på kundeservice har en fordel her. Tenk på hvordan dere skal lære opp de i butikk og kundeservice i Åpenhetsloven, råder Furustøl. Hun oppfordrer bransjen til å se positivt på «vanskelige» spørsmål.

– Noen ganger har man ikke svaret, og må ut og undersøke ting som folk spør om. Det kan være bra for risikokartleggingen, faktisk, sier hun. 

Trenger veiledning

Nå er lederen av Etisk Handel Norge mest bekymret for om norske bedrifter får nok veiledning slik at de kan etterleve loven.

– Hvis det ikke bevilges midler til veiledning, blir dette en papirtiger av en lov. Dette er i teorien den mest forpliktende lov om menneskerettigheter for næringslivet i verden. Og Stortinget må sørge for at det blir det i praksis også, sier Heidi Furustøl bestemt.

– Etisk Handel Norge har 20 års erfaring med denne typen vurderinger. Forventer du medlemsvekst nå?

– Godt spørsmål! Jeg vil i utgangspunktet tro det, og vi er rustet for å ta imot flere. Men en del bedrifter er kun ute etter et absolutt minimum for å oppfylle loven, og da blir vi kanskje for krevende, siden våre medlemmer gjerne vil gå foran som gode eksempler erkjenner hun.

Først: Få kunnskap

Da OECDs norske kontaktpunkt spurte norske virksomheter om de kjente til OECDs retningslinjer i fjor, svarte så lite som 2 prosent at de kjente de godt. Resten hadde knapt hørt om retningslinjene som Åpenhetsloven bygger på.

– Min oppfatning er at norsk næringsliv generelt har et godt rykte. Denne loven vil kunne være med på å dokumentere om det faktisk stemmer, sier Furustøl.

– Hva bør leverandører som ikke kjenner til Åpenhetsloven gjøre nå?

– Først: få litt kunnskap. Vi har ganske omfattende veiledning tilgjengelig på våre nettsider, pluss masse verktøy og kurs for våre medlemmer. Så bør de få på plass god lederforankring, tenke gjennom hvem som skal være ansvarlig, og hvem som skal skrive aktsomhetsvurderingsrapporten. Dernest gjelder det å sette seg inn i selve metodikken for aktsomhetsvurderingen, sier Heidi Furustøl. Etisk Handel Norge har utarbeidet maler som særlig de litt mindre leverandørene kan bruke.

Merking ikke nok

– Er det noen leverandørkategorier som bør være ekstra oppmerksomme?

– Usertifiserte råvarer, slik som kakao, kaffe og en del andre landbruksprodukter er kanskje ekstra utsatt. Men også fisk, ramser lederen av Etisk Handel Norge opp, og understreker at flere merkeordninger er ikke helhetlige. For eksempel kan bærekraftig fisk være fisket av folk som er tvangsarbeidere innelåst på båten.

– Det som er fint med en del sertifiseringsordninger, som for eksempel Fairtrade og Svanemerket, er at de også vektlegger menneskerettigheter. Gode sertifiseringsordninger kan være nyttige verktøy som inngår i risikohåndtering, sier Furustøl.

Kjeder og leverandører i norsk dagligvarehandel er nærmet forelsket i begrepet bærekraft, og forteller uoppfordret om alle tiltak de gjør for å bli mer bærekraftige. Da handler det gjerne om klima og miljø. Men bærekraft handler er et mye videre begrep.

Helhetlig om bærekraft

– Slaveri, barnearbeid og anstendige arbeidsforhold inngår også i bærekraft?

– Ja, i høyeste grad! Ingenting kan egentlig kalles bærekraftig hvis det ikke hensyntar mennesker, samfunn og miljø, både i egen virksomhet og i leverandørkjeden, slår Heidi Furustøl fast. 

– Det er fint å bidra til 0-utslipp. Men hvis maskinen er laget av personer som ikke får lønn, er fratatt passet sitt eller utsetter seg for stor risiko i produksjonen, kan man ikke si at det er bærekraftig. Og dette helhetlige synet på bærekraft mangler veldig, synes hun. 

I Norge har det dessuten til nå handlet mest om ansvaret man har innen Norges grenser. 

– Tanken om at ansvaret ikke stopper ved grensen, men går gjennom hele leverandørkjeden, er veldig krevende. Det vi gjør her hjemme kan ha direkte påvirkning på slaveri, tvangsarbeid og barnearbeid. Det er fortsatt nytt, sier hun.

– Kan Åpenhetsloven være det som gjør at folk ser hele bildet?

– Ja, det er håpet.