Friske dyr gir lav bruk av antibiotika

Forbruket av antibiotika til dyr er omtrent på samme nivå som i 2020. For de viktigste matproduserende artene – storfe, gris, sau, geit og fjørfe – er det siden 2013 en reduksjon i forbruket på 25 prosent, målt i kilo.

Rapporten oppsummerer resultatene fra overvåkningsprogrammet NORM-VET 2021, samt bruk av antibiotika til dyr. Mattilsynet er oppdragsgiver for Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler (NORM-VET).

Stor innsats fra næringer og dyreeiere

– Antibiotikaresistens er et godt eksempel på hvordan helse hos mennesker og dyr henger sammen. Norge har generelt friske dyr og bruker derfor lite antibiotika. Lavt forbruk reduserer faren for resistensutvikling i hele samfunnet. Her gjør næringene og dyreeierne en stor innsats i samarbeid med helsetjenester, forvaltning og kunnskapsmiljøer. Gode resultater bør ikke bli en sovepute og med NORM-VET følger vi situasjonen nøye, sier administrerende direktør Torill Moseng ved Veterinærinstituttet i en pressemelding. 

NORM-VET dokumenterer forekomsten av antibiotikaresistens hos dyr og i mat, samt følger trender over tid. Data fra NORM-VET kan benyttes til risikovurderinger og identifisering av kunnskapshull, samt til å se på sammenhengen mellom forekomst av antibiotikaresistens og bruken av antibiotika.

– Resultatene fra overvåkingen av antibiotikaresistens hos bakterier fra dyr og mat i 2021 bekrefter at situasjonen i Norge er god. Forekomsten av multiresistente bakterier, altså resistens mot tre eller flere antibakterielle klasser, samt resistente bakterier av særlig interesse er fremdeles lav, sier seniorforsker Anne Margrete Urdahl ved Veterinærinstituttet.

Bruk av antibiotika er en viktig driver for utvikling av antibiotikaresistens og i Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens 2015-2020 ble det satt mål om reduksjon av forbruk av antibiotika. Disse målene ble oppnådd for matproduserende landdyr og oppdrettsfisk. Siden 1993 har forbruket av antibiotika til oppdrettsfisk vært svært lavt og om lag 98-99 prosent lavere enn i toppåret 1987.

Må forsterke innsatsen

Hvert år tar Mattilsynet flere tusen prøver av mat, dyr, fisk, omgivelser, vann og fôr. En av de tingene vi leter etter er antibiotikaresistente bakterier. Årets oppsummering viser altså få funn i Norge, men problemet vokser internasjonalt.

– Dette er en av fremtidens største utfordringer, sier Ingunn Midttun Godal, administrerende direktør i Mattilsynet.

– Den fordelaktige tilstanden og utviklingen i Norge er takket være langsiktig og systematisk innsats fra både dyreeier, næring, forvaltning og forskning. Det er imidlertid nødvendig med kontinuerlig innsats for å bevare den gunstige situasjonen, sier Godal. 

– Tiltak mot resistens bør i nær framtid utvides til å omfatte andre områder enn humanhelse og dyrehelse, nemlig miljøet. Kunnskap om resistenskilder i miljøet, og eventuell spredning mellom miljø, dyr og mennesker er viktig for å kunne vurdere de riktige tiltakene og bestemme hvordan funn skal håndteres. Gode data fra blant annet kartlegging i miljø er viktig for å styrke kunnskap og forståelse om forekomst og spredning av resistens, sier Godal

Bruk av antibiotika til dyr

I 2021 ble det solgt 4.875 kg antibakterielle veterinærpreparater til landdyr, noe som er på samme nivå som i 2020. Av disse ble det solgt 4.500 kg til matproduserende landdyr, inkludert hest, og 375 kg til kjæledyr (hund og katt).

Salget av veterinære antibakterielle midler til oppdrettsfisk (forbruk til rensefisk inkludert) var på 953 kg i 2021.

Den nasjonale strategien mot antibiotikaresistens, som ble forlenget ut 2021, hadde som mål at forbruket av antibakterielle veterinærpreparater til matproduserende dyr skulle reduseres med 10 % fra 2013-2020.

For de viktigste matproduserende artene (storfe, gris, sau, geit og fjørfe) er det, fra 2013-2021, en reduksjon i forbruket på 25 % målt i kg aktivt stoff og 21 % når salget relateres til dyrepopulasjonen.

For hund og katt var reduksjonen på 29 % sammenlignet med 2013 i kg aktivt stoff, mens målet var 30 % reduksjon. Hoveddelen av denne reduksjonen skjedde i perioden 2013-2017; fra 2019 har det vært en liten økning av forbruket til hund og katt.

For oppdrettsfisk var forbruket lavere enn det som var satt som mål for 2021 (1003 kg). Det samme var tilfelle om en relaterer salget til fiskepopulasjonen.

Ingen behandling av slaktekylling

Slik målet i den nasjonale strategien mot antibiotikaresistens var, har narasin blitt faset ut som fôrtilsetningsmiddel til slaktekylling (skjedde i 2016). Bruken av antibiotika til behandling har vært svært lav i etterkant av utfasingen. I 2021 ble det ikke foretatt noen behandling med antibiotika i slaktekyllingflokker.