Mange bønder gir opp

– Det at noen velger å slakte ned besetningen er i seg selv uvanlig. Det er unormalt høye nivåer på denne tiden av året, sier Kjell S. Rakkenes, konserndirektør for kommunikasjon, samfunnsansvar og bærekraft i Nortura.

Selskapet er eid av bøndene selv og produserer og leverer kjøtt og egg.

Over 40 bønder har meldt inn noen tusen dyr til slakt i uke 25 og 26, opplyser Rakkenes. Noen av bøndene ringer for å fortelle hvorfor de slutter.

– Bakgrunnen er to ting: Det ene er den enorme økningen i kostnader på innsatsfaktorene i jordbruket. Det andre er inntektsgapet mellom bønder og vanlige folk, sier Rakkenes.

– Mange sier de ikke klarer mer, de har familie å forsørge og et liv å ivareta, fortsetter han.

Onsdag starter jordbruksforhandlingene. Der skal staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag forhandle om priser og andre vilkår for matproduksjonen.

– Det er tvingende nødvendig nå at vi får på plass ordninger som kan bidra til sikkerhet for matproduksjonen, sier leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag.

Oppgjøret skjer i en tid da det er større uro i matvaremarkedene enn på lenge. En av verdens store matprodusenter, Ukraina, er invadert av en annen stor mateksportør, Russland. Krigen og sanksjonene mot Russland har skapt frykt for global matvaremangel. Sjelden har så mange snakket om hvor viktig det er at Norge kan produsere mat til egen befolkning. Men skyhøye priser på strøm, diesel og gjødsel har ikke gjort det lett for bønder som fra før mener de tjener altfor lite på å produsere mat. Noen har fått nok.

Det er både små og store bønder blant dem som nå vil slutte. Noen driver med ren kjøttproduksjon, andre med både melk og kjøtt. De aller fleste holder til i Østlands-regionen, ifølge Rakkenes.

Nortura-toppen mener konsekvensene vil merkes.

– Dersom vi får en så stor nedslakting, vil det true matforsyningen av storfekjøtt de neste årene, sier Rakkenes, som påpeker at det tar minimum tre år å fôre opp et storfe.

Han vil ikke si akkurat hvor mange kyr som er meldt til slakt «av konkurransehensyn», men sier det er en dramatisk økning fra det som er vanlig.

Norges Bondelag mener bøndene fullt ut må få kompensert alle de økte utgiftene de får på grunn av høye priser på energi, gjødsel og andre innsatsfaktorer.

Noe har regjeringen allerede gitt eller lovet. En strømstøtteordning er på plass og skal vare ut mars 2023. Landbruksminister Sandra Borch (Sp) har lovet en «ekstra bevilgning» for å kompensere for kostnadsveksten, noe som kommer på toppen av 754 millioner kroner bøndene fikk ekstra i høst.

– Det er ikke bare for bonden at bondens økonomi er svært viktig. Det handler om å håndtere konsekvensene av krigen og de økte kostnadene og sikre matprodusentene, mener Gimming.

Norges Bondelag opplyser til NTB at de får meldinger om at enkelte bønder bruker mindre gjødsel i år enn tidligere. Det kan føre til mindre avlinger.

NTB har spurt Felleskjøpet om de merker dette på salgstallene.

– Salget av mineralgjødsel har lenge vært på nivå med tidligere år. I de siste ukene er trenden at etterspørselen avtar, sier kommunikasjonsrådgiver Sigbjørn Vedeld. Men de fleste bøndene som kjøpte gjødsel i fjor, kjøpte også for i år, opplyser han.

– Innsatsfaktorer for 2022 ble i stor grad solgt i 2021, altså før den store kostnadsøkningen.

Salget av såkorn gir i seg selv ikke noen grunn til bekymring.

– Totalsalget av såkorn, summen av høst- og vårkorn, vil bli om lag som i et normalår, sier Vedeld.

Faktisk er det en liten økning i interessen for vårhvete etter invasjonen av Ukraina, ifølge Vedeld.

Jordbruksoppgjøret starter med at Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag leverer sine krav til staten 27. april.

4. mai kommer staten med sitt tilbud, og forhandlingene skal være i havn innen 16. mai.

(©NTB)