Ser klare tegn til investeringstørke i landbruket

­Norges Bondelag og banker fra hele landet møttes nylig for å drøfte likviditetsutfordringene i landbruket. Ifølge lagets egne beregninger forventes det at kostnadene i 2023 for et gjennomsnittlig gårdsbruk i Norge vil ligge 33 prosent høyere enn i 2020.

«En kostnadstsunami», er den klare vurderingen.

Følger nøye med på økonomien

Bondelaget gjør løpende utregninger og vurderinger av kostnads- og inntektsutviklingen. Det siste anslaget per 10. november viser at kostnadene øker med nærmere 400 millioner kroner mer enn forutsatt i 2022.

Kraftfôr trekker opp kostnadene betydelig, kanskje så mye som 300 millioner kroner, mener Norges Bondelag. Samtidig øker også priser til bonden, og dermed bondens inntekter mer enn det som ble lagt til grunn våren 2022, understreker organisasjonen.

Det er stor usikkerhet knyttet til tallene, poengterer Norges Bondelag.

– Bankene var tydelige på at den store jobben framover blir investeringer i landbruket. Den bekymringen deler vi, sier bondelagsleder Bjørn Gimming. Foto: Erik Thallaug

– Våre beregninger viser at både kostnader og inntekter øker mer enn forutsatt. Samla for 2022 og 2023 er våre vurderinger så langt at forutsetningene i jordbruksavtalen om inntektsvekst fortsatt holder, sier bondelagsleder Bjørn Gimming.

Han mener at det derfor ikke er grunnlag for tilleggsforhandlinger per nå.

Det hører med til historien at bøndene blir kompensert for noe av kostnadene, blant annet gjennom den statlige strømstøtten og økte tilskudd både i 2022 og 2023.

Ikke alarmerende

Bondelaget ba om bankenes vurdering av bøndenes økonomiske situasjon og spurte blant annet om det fantes noen som hadde utfordringer med å håndtere kostnadene, særlig fram til utbetalingene kommer i februar neste år.

Bankenes svar var beroligende. De vurderer ikke bøndenes likviditet som alarmerende per i dag og mente at situasjonen er håndterbar. De var imidlertid mer usikre på hvordan utviklingen kommer til å fortsette i 2023, skriver Norges Bondelag på sine nettsider.

Færre investerer

Samtidig viste møtet at det er behov for nye og flere tiltak for å sikre fornyelse av driftsapparatet og foreta investeringer. Også rekruttering ser ut til å bli en utfordring på lengre sikt.

Flere banker fortalte om langt færre kunder fra landbruket som foretok investeringer eller hadde umiddelbare planer om det. Det ble også trukket fram at nyetablerte i større grad enn tidligere manglet sikkerhetsnett. Hva dette betyr for rekrutteringen og utviklingen i landbruket, vekket bekymring.

Store behov

Spesielt innen melkeproduksjon er det store investeringsbehov knyttet til omstilling til løsdrift. Dette er spesielt viktig for å få med små og mellomstore bruk over hele landet.

– Bankene var tydelige på at den store jobben framover blir investeringer i landbruket. Den bekymringen deler vi i Bondelaget, sammen med behovet for en opptrappingsplan for inntekten, sier Bjørn Gimming.