Stortinget krever rask rydding i EMV-jungelen

­Målet er at forbrukerne skal kunne gjøre opplyste valg, skriver en enstemmig næringskomite på Stortinget.

Fredag avga en enstemmig næringskomité på Stortinget sin innstilling i tre saker som berører dagligvaremarkedet. I dag ble innstillingen offentliggjort. 10 av de 11 punktene er enstemmige.

Dermed tyder alt på at Stortingets plenumsbehandling 30. mai vil bekrefte hele innstillingen fra næringskomiteen.

LES MER | Her er innstillingen fra næringskomiteen om tiltakene i dagligvaremarkedet

Næringskomiteen mener dagligvaremarkedet er særdeles viktig:

• «Komiteen er enig med forslagsstillerne i at situasjonen i dagligvaremarkedet er et tema som har tverrpolitisk oppmerksomhet. Vanlige folk har alle et forhold til dagligvarene de vurderer, kjøper og forbruker. Vi trenger alle mat og andre nødvendige produkter som selges i dagligvarebutikker. Derfor er dette et særlig viktig marked, med mange hensyn, interessenter og motsetninger.»

Og:

Saken fortsetter under annonsen

• «Et godt dagligvaremarked kjennetegnes av sunn konkurranse, god tilgang til et bredt utvalg av dagligvarer av god kvalitet og til lavest mulig pris. Komiteen oppfatter at det er en utstrakt forståelse av at konkurransen i dagligvaremarkedet per i dag ikke er god nok.»

Felles merkeordning for EMV

Dagligvarekjedenes EMV-er, altså egne merkevarer, har skapt mye bråk. Her er fire vedtatte punkter som skal bidra til opprydding:

• «Stortinget ber regjeringen utarbeide et regelverk som pålegger kjedene en felles merkeordning for EMV, med kjedenavn, produsent og produktets opprinnelsesland, slik at forbrukerne kan gjøre opplyste valg.»

• «Stortinget ber regjeringen om å utrede og fremme sak til Stortinget på egnet måte om virkningene av vertikal integrasjon og EMV har på konkurransesituasjonen, prisene og utvalget. En slik sak må omfatte mulig utvidelse av kjedenes meldeplikt til Konkurransetilsynet til å omfatte kjøp eller leie av produksjonskapasitet, en begrunnelsesplikt ved forskjeller i påslag mellom EMV og uavhengige merkevarer og en hjemmel for Konkurransetilsynet eller Dagligvaretilsynet for å føre tilsyn med bruken av EMV i dagligvaremarkedet.»

• «Stortinget ber regjeringen raskest mulig komme tilbake til Stortinget med en konkret plan for oppfølging av stortingsvedtak nr. 577 og 578 (2020–2021) om vertikal integrasjon og egne merkevarer i dagligvarebransjen.»

• «Stortinget ber regjeringen utarbeide en mer presis definisjon på hva som regnes som kjedenes egne merkevarer (EMV), for å få en bedre oversikt over totalandelen i dagligvaremarkedet.» NB! Dette punktet har flertall, men er det eneste der flertallet ikke er enstemmig i innstillingen.

NHO Mat og Drikke: Mer EMV

Slik kommenterer Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke vedtakene om EMV:

– For det første tror vi at Stortingets forslag i sum vil resultere i økt produksjon av EMV. Likevel er det positivt med mer kunnskap om EMV ved at Stortinget ber om økt innsikt i hvilken innvirkning økt grad av vertikal integrasjon og EMV har på konkurransen i dagligvaresektoren, sier han til Matindustrien.

Lavere terskel for «dominerende aktør»

Stortinget ber regjeringen vurdere å senke terskelen for når aktører i dagligvaremarkedet anses som dominerende.

• «Stortinget ber regjeringen utrede ytterligere konkurransefremmende tiltak og fremme forslag som kan hindre dominerende markedsaktører i dagligvarebransjen i å misbruke sin markedsmakt til å svekke konkurransen og stå i veien for nye innovative aktører. Herunder vurdere former for regulering av prisdifferanser, og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2022. Det er viktig at tiltakene som vurderes bidrar til økt konkurranse, mer mangfold, lavere priser til forbrukerne og at det blir enklere for nye aktører å etablere seg i dagligvaremarkedet.»

• «Stortinget ber regjeringen sende på høring en midlertidig forskrift i medhold av konkurranseloven § 14 om usaklig prisdiskriminering, og eventuelt andre bestemmelser om usaklig prisdiskriminering.»

Saken fortsetter under annonsen

Næringskomiteen mener følgende hensyn bør være en del av høringsutkastet:

• En operasjonell definisjon av vesentlig markedsmakt

• En operasjonell definisjon av hva som utgjør en varekategori

• En operasjonell definisjon av ulike innkjøpsbetingelser

• «At dersom leverandører med vesentlig markedsmakt skal tilby dagligvarekjeder og grossister ulike innkjøpsbetingelser, skal leverandøren kunne begrunne ulikheten saklig. Det vises til vedtak 572 (jf. Innst. 185 S (2020–2021) for definisjon og konsekvenser av forskjeller i innkjøpsbetingelser som ikke kan begrunnes saklig.»

– Det som er overraskende i denne saken er at Stortinget konstaterer at det er behov for en midlertidig forskrift jfr. §14 i Konkurranseloven om usaklig prisdiskriminering når de uavhengige fagøkonomiske vurderingene peker i en annen retning, kommenterer Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke.

Ber om tempo

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget innen utgangen av 2022 med resultatene av høringen, og forslag til videre oppfølging.

– Det er opp til regjeringen om hvor høyt de vil prioritere dette arbeidet fremover. På ene siden har matprodusentene lenge etterspurt en fortgang i oppfølgingen av stortingsvedtakene fra i fjor. Samtidig kan reguleringer som treffer feil, føre til uopprettelig skade i markedet. Oppgavene Stortinget nå gir regjeringen svært komplekse og vil kreve en omfattende utredning. Det må tas med i betraktningen; dette er store og inngripende forslag som forutsetter at saksbehandlingen er grundig, sier Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke.