Tydelig økt kjennskap til konkurransereglene

Undersøkelsen ble gjennomført i november 2021 av Kantar Public, og resultatene sammenlignes med en tilsvarende undersøkelse i 2017.

– Det er godt nytt for forbrukerne at vi ser en økning i kjennskap til konkurranseloven, og at bedriftene har gjort konkrete tiltak nettopp for å etterleve konkurransereglene. Dette bidrar til lavere priser og bedre utvalg av produkter, sier konkurransedirektør Lars Sørgard i en pressemelding.

Samtidig viser undersøkelsen at det fortsatt er cirka én av 3trebedriftsledere som opplever at det forekommer ulovlig samarbeid i egen bransje. Dette er om lag på samme nivå som i 2017.

– Det er bekymringsfullt at så mange norske bedriftsledere fortsatt mener det foregår ulovlig samarbeid i eget marked. Det understreker behovet for økt innsats også fremover for å avdekke slik konkurransekriminalitet, sier Sørgard.

På spørsmål om hvilke lovbrudd som bedriftslederne mener forekommer oftest, er det prissamarbeid, markedsdeling og anbudssamarbeid som kommer høyest opp på listen.

For bedrifter som er involvert i ulovlig samarbeid er det å søke amnesti en mulighet til å unngå eller delvis slippe overtredelsesgebyr til selskapet.

– Overraskende få vet om muligheten til å søke om amnesti for et ulovlig samarbeid. Den av partene i et ulovlig samarbeid som kommer først til tilsynet og legger alle kortene på bordet slipper å betale gebyr helt eller delvis. Dessverre ser vi at kun 8 prosent av norske bedriftsledere kjenner helt til denne ordningen, mens 78 prosent av de spurte norske bedriftsledere sier at de ikke kjenner til den i det hele tatt. Amnestiordningen er en gyllen mulighet for bedriftene som de burde vite om, sier Sørgard.

Konkurransetilsynets samfunnsoppdrag er å fremme konkurranse som er til fordel for næringsliv og forbrukere. Avdekking av ulovlig samarbeid er en prioritert del av dette. Tilsynet har blant annet i løpet av 2021 ansatt to data-analytikere for å styrke arbeidet med den digitale etterforskningen. En egen gruppe jobber også systematisk med å innhente tips og markedsinformasjon både fra privatpersoner og bedrifter. Samtidig viser undersøkelsen at norske bedrifter kjenner godt til Konkurransetilsynets tipsordning.

– Det er svært gledelig at hele 75 prosent av bedriftslederne kjenner til at de kan tipse oss om mulige brudd på konkurranseloven, og også at man kan være anonym. Hvert år får vi inn over 300 tips. I tillegg til våre egne undersøkelser er tips en viktig kilde for å avdekke brudd på konkurranseloven, sier Sørgard.

Ulovlig samarbeid kan gi høye gebyr til selskapene, og i de groveste tilfellene også fengselsstraff. I løpet av de siste fem årene har Konkurransetilsynet gitt gebyrer på til sammen over to milliarder kroner til 13 selskaper for brudd på konkurranseloven. Slike gebyrer er ett av de momentene norske bedriftsledere trekker frem når de blir spurt om hva som er det mest avskrekkende, med tanke på å unngå lovbrudd. Hele 7 av 10 bedriftsledere mener nå at gebyrer er svært viktig eller viktig for avskrekking, en klar økning fra hva de svarte i 2017. Negativ publisitet og ekskludering fra anbud er andre viktige grunner for å holde seg på rett side av loven, som bedriftslederne trekker frem.

– Ved brudd på konkurranseloven kan selskaper ilegges et gebyr på inntil 10 prosent av omsetningen. Gebyrene kan fort bli høye når selskapene har stor omsetning i de markedene der brudd på konkurranseloven konstatere, slik vi har sett i sakene med Telenor, Verisure og Sector Alarm. Jeg forstår godt at utsikter til høye gebyrer kan få bedrifter til å avstå fra å bryte loven, sier Sørgard.