Vil gi produsenter større ansvar for produktene som avfall
De anbefaler også at det etableres produsentansvar for plastavfall fra fiskeri, akvakultur og fritidsfiske. Bortimot halvparten av avfallet som havner på norske strender stammer fra fiskeri og oppdrett.
Miljødirektoratet foreslår dessuten endringer i regelverket for de eksisterende ordningene med utvidet produsentansvar for EE-avfall, kasserte kjøretøy, dekk, batterier, emballasje inkludert drikkevareemballasje og isolerglassruter som inneholder PCB.
På denne måten vil Miljødirektoratet skjerpe ansvaret til produsenter slik at de må ta større ansvar for produktene etter de blir avfall. Målet er mer sirkulære produkter.
Miljødirektoratet går på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD) gjennom produsentansvarsordningene i Norge og foreslår endringer for å gjøre dagens og framtidens ordninger mer effektive, robuste og tilpasset en sirkulær økonomi, skriver de i en pressemelding.
Produsentansvar innebærer at kostnaden for avfallshåndtering inkluderes i prisen på produktet. Dette er i samsvar med prinsippet om forurenser skal betale. Ordningen gir produsenten insentiver til å redusere denne kostnaden ved å lage produkter som er mer holdbare og lette å ombruke og materialgjenvinne.
– Det er viktig at produsenter har ansvar for produktene sine også når de har blitt avfall. Det bidrar til innsamling og dermed forsvarlig håndtering, mindre forsøpling og miljøgifter i naturen. I tillegg må vi utnytte kasserte produkter mye bedre enn i dag, for eksempel ved å bruke dem om igjen eller materialgjenvinne dem til nye produkter. Produsentansvaret skal gjøre økonomien mer sirkulær, sier Ellen Hambro direktør for Miljødirektoratet i meldingen.
Produsentene skal i de fleste tilfeller ivareta pliktene sine ved å være medlem og betale vederlag til et godkjent returselskap som oppfyller forpliktelsene på produsentenes vegne. I noen tilfeller kan produsentene oppfylle alle pliktene på egenhånd, etter godkjenning fra Miljødirektoratet.
For å stimulere til sirkulær økonomi anbefaler direktoratet også at vederlagene produsentene betaler til returselskapene i større grad bør differensieres. Produkter som er lett å bruke om igjen og materialgjenvinne bør få lavere vederlag enn komplekse produkter som er vanskelig å håndtere som avfall.