Bondelaget krever inntektsmåling med reelle tall

Lederen av Norges Bondelag mener at Inntektsutvalgets modell ikke oppfyller de forutsetningene, skriver de i en pressemelding. Inntektsutvalget for jordbruket leverte 3. oktober 2022 en NOU med forslag til hvordan inntektene i jordbruket kan bli målt, med høringsfrist 16. januar. Norges Bondelag har grundig vurdert rapporten og forslagene. 

– Hvordan vi skal måle inntekten til bonden for å sikre inntekt på nivå med andre grupper i samfunnet, er et veldig viktig spørsmål for oss i næringa. Metoden må ha tillit, stå seg over tid og være til å forstå. Inntektsutvalget foreslår en komplisert modell, som åpner for en skjønnsmessig vurdering av inntektsmulighetene framfor måling. Slik kan det ikke være, slår Bjørn Gimming fast.

Norges Bondelag foreslår i stedet å bruke eksisterende driftsgranskninger til å måle bondeinntekten. Dette er et avgrenset utvalg reelle regnskapstall fra faktiske gårder.

– Vi må bruke mest mulig reelle tall når vi skal beregne inntekt og inntektsmulighetene til bonden, påpeker Gimming. 

– Utvalget skiller ikke mellom bondens arbeid og egenkapitalen som skytes inn, for å kunne sammenlikne med arbeidstakere. Det mener vi er viktig å gjøre, og totalkapitalen må få en fornuftig avkastning, fortsetter Gimming. 

Stortinget har vedtatt at inntekten til bonden skal opp på nivå med andre grupper i samfunnet, gjennom en opptrappingsplan.

– Nå trengs det politisk handling. Vi må få på plass opptrappingsplanen så raskt som mulig, slik både regjeringa har varsla og Stortinget vedtatt. Hverken det eksisterende eller det nye tallgrunnlaget står i veien for å heve inntekten kraftig i vårens jordbruksoppgjør. I en usikker tid er det avgjørende for fortsatt norsk matproduksjon og selvforsyning i framtida, understreker Bjørn Gimming.

­