Bøndene ba om 6,9 milliarder, staten tilbyr 3,3 i jordbruksoppgjøret

Inntektsveksten tilsvarer 19 prosent fra 2023 før oppgjøret og til 2024. 40.000 kroner per årsverk skal gå til å tette inntektsgapet til andre grupper.

– Staten legger med dette fram et meget godt tilbud, som viser en sterk prioritering av norsk jordbruk fra regjeringen. Dette gir muligheter for en betydelig inntektsvekst og er nødvendig for å bidra til trygghet for norsk matproduksjon og økt selvforsyning, sier statens forhandlingsleder Viil Søyland.

Bøndene ber om 6,9 milliarder

Norges Bondelag har krevd 6,9 milliarder kroner, som tilsvarer en inntektsvekst på 171.300 kroner per årsverk i jordbruket. 120.000 kroner går til å tette gapet mellom bøndene og andre grupper – et mål regjeringen har programfestet i Hurdalsplattformen.

Søyland viser til den ekstraordinære prisveksten de siste årene, og at det også for 2024 ventes økte kostnader på noen områder.

Samtidig anslår staten at prisene på gjødsel vil gå ned med 40 prosent. Det gir en redusert kostnad for jordbruket som er 360 millioner kroner lavere enn i jordbrukets beregninger, ifølge Søyland.

Får kompensasjon

Jordbruket har hatt en svakere inntektsutvikling og andre grupper en sterkere lønnsvekst enn forutsatt i fjorårets jordbruksoppgjør.

Bøndene ba om 888 millioner kroner i kompensasjon for tapte inntekter i årene fra 2021 til 2023. Det mener Søyland er rimelig, og de går med på dette kravet.

– Dette er en særskilt prioritering i tilbudet, sier hun.

Staten har prioritert budsjettøkninger fremfor økte priser, ifølge Søyland.

– Det er viktig for konkurransekraften til norsk matproduksjon og for å dempe presset på forbrukerprisene på mat, sier hun.

Statens tilbud vil isolert sett ha en effekt på matprisene på om lag 350 kroner i året for en gjennomsnittshusholdning.

– Ikke nok

Norges Bondelag sier at tilbudet fra staten viser at viljen er til stede for å tette inntektsgapet, men avstanden er for stor.

– Skal vi fjerne tvilen i landbruket, slik at bonden fortsetter som matprodusent, trenger vi et kraftigere inntektsløft. Det må mer til for å fjerne tvilen hos bonden, sier leder Bjørn Gimming.

Rødt kaller tilbudet en hån mot bonden, og landbrukspolitisk talsperson Geir Jørgensen mener regjeringen ikke tar innover seg den alvorlige situasjonen i landbruket.

KrF-leder og tidligere landbruksminister Olaug Bollestad mener tilbudet er langt fra godt nok.

– Det er mange bønder som teller på knappene nå. Når kun én av fire vil anbefale ungdommen en framtid som matprodusent, er dette en alvorlig situasjon, sier hun og oppfordrer staten til å strekke seg.

– Ikke tid til skambud

Norges Bygdeungdomslag er enige med Bollestad.

– De 40.000 staten tilbyr i tetting av inntektsgapet, er ikke nok for å skape framtidstro hos ungdommen som skal forsyne Norge med mat de neste årene, sier styreleder Henrik Nordtun Gjertsen.

MDG mener tilbudet er skandaløst lavt.

– Landbruksministerens jobb er å sørge for at Norge får matproduksjonen, selvforsyning og distriktsbosetningen vi trenger. Med dette tilbudet bidrar hun til det motsatte, sier Rasmus Hansson.

SV påpeker at et samlet storting har bedt regjeringen styrke matsikkerheten betydelig.

– Vi har ikke tid til skambud. Det er helt utrolig at vi ikke ser et bedre tilbud fra staten med Senterpartiet ved roret, sier landbrukspolitiske talsperson, Torgeir Knag Fylkesnes.

Forhandler alene

Norsk Bonde- og Småbrukarlag er ikke del av årets forhandlinger. For første gang siden ordningen ble innført i 1950, klarte ikke bøndenes organisasjoner å bli enige om et felles krav. Bondelaget forhandler derfor alene på vegne av hele jordbruket.

Bonde- og småbrukarlagets leder Tor Jacob Solberg kaller kravet en hån.

– Med dette tilbudet vil norske bønder fortsatt tjene mindre enn minstelønn i samfunnet. Det er et særdeles alvorlig signal regjeringen sender når de ikke tar våre klare virkelighetsbeskrivelser på alvor, sier Solberg

16. mai er det frist for forhandlingene. Den nye jordbruksavtalen skal vedtas av Stortinget og tre i kraft 1. juli.