Fant kjærligheten hos Rema

­Ida (31) ble kjøpmann hos Rema Kautokeino i 2018. En dag kom det en helt spesiell mannlig kunde på besøk.

– Ja, det ble til at vi falt for hverandre, forteller Ida.

Siden har det blitt to barn: en sønn på to år og en datter på ni måneder.

Ida har lært seg å si på samisk at hun ikke snakker samisk. På hjemmebane lærer hun likevel litt av samenes språk når far og sønn snakker sammen.

10 år på Hamar

Ida vokste opp i Nordreisa i Nord-Troms. 17 år gammel flyttet hun med faren og moren til Hamar der hun fullførte videregående.

Butikklivet startet allerede da hun var 13, og ble spurt av kjøpmannen hos Rema Storslett i Nordreisa om hun ville begynne å arbeide i butikken.

– Dermed kom jeg inn i en kjøpmannsfamilie som jeg nærmest vokste opp i, sier hun.

Også på Hamar ble det jobb hos Rema, nærmere bestemt i Rema-butikken på Storhamar der Ida forble i ti år til hun ble kjøpmann.

Underveis rakk hun å bli både ferskvareansvarlig og ass. butikksjef, og å gå talentprogrammet på Rema-skolen.

– Der lærte jeg alt man ikke kan lære i butikken, og av de andre talentenes erfaringer, sier hun.

Fikser det meste

Ida har ett år på bachelor-studiet i virtuell kunst og design på Høgskolen i Hedmark, men fant ut at det ikke var noe for henne. Det var derimot livet i butikk.

Hun vet godt hva som har vært det viktigste for motivasjonen til å bli kjøpmann.

– Jeg har fått svært god oppfølging av de kjøpmenn jeg har hatt som sjefer.

Nå er det ida som er sjefen, og det med god hjelp av samboeren. Egentlig er han melkebonde og kjøttprodusent, men stiller opp når det trengs i butikken. Her er han både vaktmester og tekniker innenfor rollen som altmuligmann. Skulle motoren til kassebåndet ryke, er det han som fikser det.

– Når det er så langt som det er til servicefolk, må man kunne ta hånd om det selv, forklarer Ida.

«Jeg har fått svært god oppfølging av de kjøpmenn jeg har hatt som sjefer.»

Spiser ikke vegetarprodukter

Ni av ti kunder hos Rema Kautokeino er samiske, noe som krever tilpasninger i sortimentet.

– Det er en del annerledes enn det var på Hamar, konstaterer Ida.

I hyllene må hun ha kokekaffe, mens vegetarprodukter er det ingen vits å ha. I Kautokeino spiser man kjøtt.

Butikken har en høy andel frysevarer, ikke minst på grunn av alle fryseboksene i butikkens nedslagsfelt, som ofte er fylt med reinkjøtt. Selv har Ida tre frysebokser i huset.

Sønnen på to år har allerede vært med på slakting av både rein og storfe, og lærer således tidlig om livets realiteter.

Butikklivet har Idas barn også fått kontakt med.

Tar med barna

– Jeg tar barna med i butikken hvis jeg må arbeide og barnehaven er stengt. For litt siden var datteren min med for første gang, og gikk rundt med gåstolen og frydet seg over å kunne gå rundt et annet sted enn hjemme.

– Tror du barna kommer til å velge dagligvareveien når de blir store?

– Å, de må nå bli hva de vil, svarer Ida.

Litt uti Idas svigerfamilie er det noen som driver med rein. Det er mange familiemedlemmer som skal dele på kjøttet så kjøpmannen er ikke selvforsynt med dette kjøttslaget. Noe av det må skaffes fra butikken. Idas sønn er glad i både kaker og bidos – det vil si reinkjøtt, gulerøtter, poteter og saus. Retten serveres i alle store samiske selskaper, som konfirmasjoner og brylluper.