Frukt og grønt taper på alle fronter

– Tallene som viser at vi spiser mindre frukt og grønt er grunn til bekymring, sier generalsekretær for Nasjonalforeningen for folkehelsen Mina Gerhardsen.­

– Fortsetter det i samme retning vil vi kunne se større sosiale ulikheter, der de som har minst kan bli tvunget til å ta uheldige valg, som på sikt vil kunne påvirke helsen til den enkelte forbruker, sier ernæringsrådgiver Iselin Bogstrand Sagen i Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) i en pressemelding.

Mindre enn på mange år 

I september i fjor kunne OFG vise til resultater fra undersøkelsen «5 a day», som årlig kartlegger forbruket av frukt- og grøntkonsumet i Norge (1). Man kunne da se at andelen av nordmenn som spiser «5 om dagen» var på lave 18,2prosent. Dette er det laveste tallet en har sett blant norske forbrukere siden målingene startet i 2017. 

Analysesjef Tore Angelsen i OFG, la i dag frem ferske tall på frukt og grøntvolum og verditall for frukt-og grøntomsetningen i Norge i 2022.Tallene viser samme tendens som forbruksundersøkelsen fra i høst, nedgang på det meste av frukt og grønt. 

– Totalt sett ser vi en nedgang i volum fra 2021 til 2022 av både friske frukt- og grønnsaker på 3,4 % per innbygger, forteller analysesjef Tore Angelsen, og sier dette bekrefter funnene fra 5 a day som viste en nedgang i forbruk fra 3,2 porsjoner med frukt og grønt i 2021 til 3 porsjoner i 2022 (2). 

– Det er bekymringsfullt at forbruket av frukt og grønt fortsetter å gå nedover, mener Angelsen. Omsetning i kroner av frukt og grønt ut fra dagligvarebutikker viser også en nedgang fra 2021 til 2022 på 1 prosent. Det kan tyde på at forbrukere kjøper billigere varianter i tillegg til at de kjøper mindre frukt og grønt på sin handlerunde. 

For dyrt å investere i helse? 

En økning på pris på frukt og grønt er svært uheldig for forbruker, både av helsemessige årsaker og at det fører til større sosiale ulikheter. 

– Undersøkelsene våre viser at frukt og grønt stadig får en mindre plass på tallerken i norske husholdninger, og det er spesielt grønnsaker og salat til middagsmåltidet som minker. Det blir også spist mindre frukt og bær til mellommåltid, sier Angelsen. 

Generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen mener det gir grunn til bekymring at tallene viser at vi spiser mindre frukt og grønt. 

– Et sunt kosthold betyr mye for å forebygge sykdom og ta vare på god helse. Mange opplever nå at høyere priser gjør det enda vanskeligere å velge sunt. Vi må se på hvordan vi kan gjøre den sunne maten billigere, som moms og subsidier, slik at alle har råd til å kjøpe mat som grønnsaker, frukt og bær, avslutter Gerhardsen.

Handlevanene må endres 

Ernæringsrådgiver Iselin Bogstrand Sagen fra OFG tror mye skorter på kunnskapen og at høye matvarepriser stiller høyere krav til forbrukernes kunnskap og matlagningsferdigheter.  

– Hjemmelaget vil stort sett alltid være både rimeligere og mer næringsrikt. Men ikke alle sitter på denne kunnskapen, og ofte er det de som har minst, som også har minst kunnskap. Det gjør at de sosiale ulikhetene i helse bare øker enda mer. 

Hun forteller at du kan få en pakke kål, 2 kg potet, en kilo gulrot, og en pakke løk til under hundrelappen og at det er næringsrike og gode basisvarer som bør inngå i kostholdet. 

– Et fint sted å starte for å øke sine matlagingsferdigheter er å bruke oppskrifter aktivt i starten, etter hvert lærer du deg noen triks og ser lettere hvordan du kan bruke det du har tilgjengelig senere, sier ernæringsrådgiveren, som understreker at det i et stramt budsjett vil bli nødvendig å endre handlemønsteret.  

Sagen kaller energidrikker «luksusvarer» som ikke hører hjemme på et stramt budsjett. 

– Det kan være hardt å høre det, men energidrikker kan ikke ha plass i handlevognen når matvareprisene holder på å knekke privatøkonomien. Harde prioriteringer og fornuftige valg blir viktigere, om du ikke vil la prisøkningene gå på helsen løs.