Mattrygghet: Færre trusler mot helsen
I fjor registrerte Mattilsynet 53 tilbakekallinger av helsefarlige produkter. Det kan likevel ha vært flere.
– Virksomhetene har ansvar for at næringsmidlene de selger er trygge. Vi blir ikke alltid varslet om alle tilbaketrekninger, sier seniorrådgiver Catherine Signe Svindland.
I 2021 ble hele 89 tilbakekallinger registrert av Mattilsynet, en markant økning fra 2020 da tilsynet registrerte 40 tilfeller. Den sterke veksten skyldtes funn av etylenoksid, et plantevernmiddel som er forbudt å bruke i mat i EU og EØS.
På eget initiativ
Det er svært uvanlig at virksomhetene ikke er seg sitt ansvar bevisst og lar være å tilbaketrekke produkter som kan være helsefarlige. Kun hvis tilbakekallingsplikten ikke etterleves, trenger Mattilsynet å fatte vedtak.
– Vi kjenner ikke til noen slike tilfeller i fjor, fremholder Catherine Signe Svindland.
Generelt finnes det ikke noen godkjenningsordning som Mattilsynet forvalter, for det enkelte produkt. Import av animalske og enkelte ikke-animalske produkter fra land utenfor EØS-området krever imidlertid kontroll på grensen til Norge.
Her kontrolleres dokumenter og identitet. Fysisk kontroll med prøveuttak skjer etter en angitt prosentandel av antall forsendelser som kommer inn i landet.
Stoppet i tide
I fjor ble 37 partier med ikke-animalske og 185 med animalske, inkludert fisk, avvist før de kom ut til befolkningen.
– Dette er partier som ikke har kommet ut i markedet, forsikrer Svindland.
– Fungerer kjedenes tilbakekallingssystemer slik de bør?
– Vår erfaring er at dagens systemer er gode.
– Er det noe ved systemene som kunne fungert bedre?
– Ikke som vi kjenner til, svarer Svindland.
– Oppstod det noen matforgiftnings-tilfeller i fjor som skyldtes ulovlig import?
– De utbruddene vi kjenner til foregikk ved lovlig innførsel, sier seksjonssjef Marit Forbord.
Flest tilfeller utenfra
USA, Storbritannia, Russland, Thailand og India ble landene med flest avviste animalske varepartier i fjor. Der det var tale om ikke-animalske produkter, kom flest avviste partier fra India, Tyrkia og Sør-Korea.
– Hva er de største truslene mot norsk mattrygghet fremover?
– Vi har flest store utbrudd på grunn av importerte næringsmidler, konstaterer Marit Forbord.
– Norge har friske dyr som trenger lite antibiotika, og strenge krav til import av levende dyr og fôr i tillegg til er kaldt klima. Dermed har vi lite sykdomsfremkallende bakterier i maten. Vi har også mye mindre antibiotika-resistens enn de fleste land fordi vi kan bruke langt mindre antibiotika, legger hun til.
Den gode statusen koster det mye arbeid og penger å bevare.