Skal finne svaret på hvordan matemballasje av papp kan bli bedre
Det er flere utfordringer med å bruke papp- og papiremballasje til matvarer. En utfordring er at mange matvarer har et høyt vanninnhold, og fibermaterialer trekker til seg fuktighet slik at både emballasjen og maten blir ødelagt. Også fete produkter inneholder mye vann.
I ReFiberPack-prosjektet vil Nofima-forskere utvikle og vurdere nye returfiberbaserte løsninger for både kyllingfilet og potetchips. Forskere fra Norsus skal undersøke om de nye emballasjeløsningene kan bidra til reduserte utslipp.
Fiberbasert emballasje er attraktivt
For en god del matvarer er det allerede utviklet fiberbaserte emballasjeløsninger som har ett eller flere lag med plast, såkalte barrierer. Problemet med disse er at emballasjen gjerne blir vanskeligere å resirkulere.
– Vi vet at fiberbaserte løsninger med avtagbare plastsjikt er blitt mer populære, men vi vet også at forbrukere ønsker å kunne kildesortere emballasjen hel, og slippe å separere ulike materialer. Dette er viktig kunnskap vi har med oss i det videre arbeidet, sier seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima i en pressemelding.
Forskerne må forstå forbrukernes preferanser og adferd knyttet til kildesortering, og finne ut hvordan de kan bruke den nye forbrukerkunnskapen til å finne løsninger som gjør at materialene blir gjenvunnet. Dette kommer i tillegg til å utvikle emballeringsløsninger, som tåler matkontakt og kan lagres i fuktige omgivelser, og er basert på resirkulert fiber og resirkulerbare barrierer.
Emballasjematerier og barrierer
Det første forskerne og fiberemballasjeprodusentene går i gang med er å finne frem til hvilke deler fra returfibere som egner seg å bruke. Deretter skal de utvikle og vurdere barrierer og metoder for hvordan barrierene kan påføres fibermaterialet.
Neste steg er å utvikle ulike prototyper av returfiberbasert matemballasje skreddersydd til potetchips og fersk kyllingfilet. Deretter vil forskerne og matprodusentene teste om de nye emballasjeløsningene sikrer god kvalitet og holdbarhet på matvarene.
– Målet er at de nye emballasjeløsningene skal gjøre det mulig å bruke resirkulert cellulosefiber til emballasjeløsninger for mat som krever god beskyttelse, uten at det går på bekostning av neste resirkulering, sier forsker Kloce Dongfang Li i Nofima. Han leder arbeidet med å utvikle prototypene.
Forbrukernes holdninger og innstilling
Når ny emballasje skal utvikles, er det avgjørende å undersøke forbrukernes holdninger og innstilling.
– Vi har tidligere undersøkt folks holdninger til å resirkulere, og rundt halvparten av befolkning kildesorter, mens 45 prosent er usikre på hvordan ulike emballasje skal sorteres. Vi har også bedt forbrukere svare på hvilke egenskaper ved emballasjematerialet som er viktig. Høyt opp på listen kommer at emballasjen kan kildesorteres hel, slik at de slipper å separere i ulike deler. Andre ønskede materialegenskaper er at det skal være fiberbasert, helst resirkulert, og i tillegg kunne resirkuleres på nytt, forteller seniorforsker Valérie Almli i Nofima.
Hun legger til at det er store forskjeller mellom ulike forbrukergrupper. I ReFiberPack vil forskerne undersøke om villigheten til å separere i ulike deler er større i enkelte forbrukergrupper, og hvorvidt det er mulig å «nugde» forbrukere til å separere emballasjematerialer.