Venstre og Høyre vil ha regjeringen på banen i Freia-saken

– Jeg vil utfordre næringsministeren til å si klart og tydelig fra om at han støtter boikotten, og at han berømmer de bedriftene og organisasjonene som nå går foran, sier Venstres næringspolitiske talsperson Alfred Bjørlo til NTB.

Også Høyre ber regjeringen ta et tydeligere grep i Freia-saken.

– Myndighetene må gi retningslinjer og veilede norske virksomheter i håndteringen videre, sier Høyres næringspolitiske talsperson Linda Hofstad Helleland.

– Mondelez er antakelig bare et av flere eksempel på selskaper som vil stå i samme situasjon. Derfor er det viktig å få en rask avklaring, føyer hun til.

Brer om seg

Freia-boikotten bredte om seg i helgen da en rekke større selskaper satte salget av Freia-produkter på pause. Bakgrunnen er at Freias morselskap Mondelez er svartelistet av Ukraina for å opprettholde sin virksomhet i Russland.

Samtidig har Coop Norge bedt om et snarlig møte med Vestre og Næringsdepartementet for å få råd om hvordan norske selskaper skal forholde seg til slik svartelisting.

Men Vestre har så langt vært taus i saken.

Det ser heller ikke ut til at regjeringen kommer til å gi næringslivet noe særskilt råd om hvordan de skal forholde seg til selskaper som ikke står på EUs sanksjonsliste, men som er svartelistet av Ukraina.

– Eget ansvar

– Som myndigheter forholder vi oss til de vedtatte sanksjonene. Uavhengig av sanksjonene må folk, organisasjoner og bedrifter gjøre opp sin egen mening om hva de mener er riktig. Å gjøre egne etiske vurderinger for sin egen drift er bedriftenes eget ansvar, sier statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) til NTB.

UD presiserer at norske bedrifter er pålagt å følge EU-sanksjonene.

– Regjeringen forventer at alle norske selskaper følger de omfattende sanksjonene vi har innført sammen med EU som reaksjon på Russlands angrepskrig mot Ukraina. Sanksjonene har blitt utvidet et titalls ganger og er fremdeles i utvikling, sier Vad Petersson.

Men både UD og Næringsdepartementet er åpne for å møte norsk næringsliv til et «dialogmøte om tematikken», heter det fra UD-hold.

Håper flere vil boikotte

Bjørlo håper uansett at flere bedrifter vil boikotte Freia.

– Dette er en boikott som kommer nedenfra, og som viser at Næringslivs-Norge og Organisasjons-Norge bryr seg. De vil ikke være med å bidra til at Mondelez sponser den russiske krigskassa. Jeg tror og håper boikotten vil bre om seg, sier han.

– Mondelez' unnskyldning om at de «ikke er med å støtte krigen», holder ikke. Der mange vestlige selskap har trukket seg helt ut av Russland i solidaritet med Ukraina, velger Mondelez å bli i Russland for å tjene penger – i et land der hele økonomien nå er en krigsøkonomi, sier Venstre-politikeren.

Også Helleland mener det er bra at selskaper som opererer i Russland og bidrar til at skattepenger renner inn i den russiske statskassen, møter motstand.

– Det er fint at de får motstand fra alle nivåer, med alle lovlige midler. Også fra norske bedrifter og selskaper, sier Helleland.

Vurdere fra sak til sak

– Bør denne prinsipielle holdningen gjelde alle selskaper som har virksomhet i Russland? Yara importerer for eksempel store mengder fosfat, kalium og ammoniakk fra Russland?

– Dette må vurderes fra sak til sak. Men så vidt jeg vet, har ikke ukrainske myndigheter svartelistet Yara. Men de har bedt om at vi boikotter Mondelez, sier Bjørlo.

Oljefondet har investert over 9 milliarder kroner i Mondelez. På spørsmål om hva han synes oljefondet bør gjøre, svarer Bjørlo:

– Stortinget bør ikke detaljstyre oljefondet. Jeg er trygg på at oljefondet gjør kloke vurderinger.

(©NTB)