Synspunkt | Jan Christian Vestre: Fiffig følsomhet

­Jan Christian Vestre (Ap) er næringsminister i Støre-regjeringen.

Dette er et tilsvar til lederartikkelen «Vestre på gyngende grunn», publisert i Dagens Perspektiv 7. juni 2023.

SYNSPUNKT: Investorer og finansfolk er følsomme mennesker, skriver Magne Lerø, og viser til kritikken mot regjeringens næringspolitikk fra blant annet investor Øystein Stray Spetalen. Sistnevnte har omtalt den norske krona som pill råtten, og at regjeringens politikk er årsaken. Investor Jan Petter Sissener sa nylig til TV2 at finansmarkedet har mer tillit til Taliban enn Støre, på grunn av hvordan valutaen har utviklet seg.

Hva skal man si? Jeg tror ikke man får god fingerspissfølelse av å gå med boksehansker. Det gir som regel forenklet og grovkornet følsomhet.

Ikke alt er rosenrødt i norsk økonomi. Men heller ikke blodrødt, som enkelte vil ha det til. Man kan spørre seg hvem som tjener på slike banale fremstillinger.

Så hva er fakta? Svekkelsen av den norske kronen de siste månedene er ikke et nytt fenomen. Målt mot våre viktigste handelspartnere, har kronekursen vært i en fallende trend siden oljeprisfallet i 2014.

«At det er helt i det blå hva vi kan oppnå med større konkurranse i dagligvarebransjen, er en underlig konklusjon fra Magne Lerø. Mener Lerø at alternativet er å sette seg på gjerdet og ikke gjøre noe?»

Det går bra i norsk økonomi. Vi har en investeringsboom på 450 milliarder kroner, vi eksporterer som aldri før, eierskap fra utlandet ligger stabilt på rundt 40 prosent, inflasjonen er lavere enn hos mange av våre handelspartnere, rekordmange er i jobb, og arbeidsledigheten har ikke vært lavere siden 2008.

Så noterer jeg Lerøs innspill om formuesskatt. Vi er alltid åpne for å diskutere hvordan skattesystemet kan bli bedre.

Nammo-bonus

I saken om bonusutbetalingene i konsernledelsen i Nammo, peker Lerø på en sammenheng mellom krigen i Ukraina og at økt etterspørsel bidrar til høy bonusuttelling i Nammo.

Jeg forstår at det er fristende å trekke den konklusjonen. Det virker så åpenbart. Men det er faktisk ikke riktig. Bonusopptjeningen i Nammo i 2022 har, etter det jeg er orientert om, ikke blitt påvirket av krigen i Ukraina. Det tar jeg til etterretning. 

Hva er regjeringens plan? Jeg ønsker større bevissthet rundt moderasjon i styrene der staten er eier. Det gjelder også for Nammo. Regjeringen har strammet til forventningene til lederlønn, inkludert bonuspakker.

Våre beregninger viser at det i snitt har vært en økning i utbetalt fastlønn til administrerende direktører på 3 prosent, og en økning i utbetalt samlet godtgjørelse på 3,3 prosent fra 2021 til 2022. Gjennomsnittlig lønnsvekst i befolkningen er til sammenligning 4,3 prosent.

Styret må begrunne lønnsøkningen

Enkelte selskaper har gjennomført reduksjon av bonusrammen, og andre er i prosess. Jeg forventer videre at styrene begrunner det, dersom ledende ansatte får høyere vekst i godtgjørelsen, i kroner eller prosent, enn gjennomsnittet for øvrige ansatte. Men det er altså styret, og ikke staten som eier, som fastsetter godtgjørelsen. Som eier stiller vi forventninger og deltar i avstemminger på generalforsamlingen.

Nammo har to likeverdige aksjonærer, som hver eier 50 prosent av selskapet, og som har ulike syn på bonus. På årets generalforsamling godkjente staten selskapets retningslinjer for lederlønn, som videreførte den tidligere bonusrammen.

Selv om jeg gjerne skulle sett en endring nå, var det tungtveiende grunner for en pragmatisk løsning for Nammo i år. 

Konkurranse i dagligvarebransjen

Lerø har mer på lager. At det er helt i det blå hva vi kan oppnå med større konkurranse i dagligvarebransjen, er en underlig konklusjon fra Magne Lerø. Mener Lerø at alternativet er å sette seg på gjerdet og ikke gjøre noe?

Mangel på konkurranse mellom bedrifter fører gjerne til høye priser og dårlig utvalg til forbrukerne. Velfungerende konkurranse, derimot, gjør at bedriftene må strekke seg ekstra for å tiltrekke seg kundene, for eksempel ved å tilby lavere priser, bedre utvalg og kvalitet.

Prisveksten, som vi ser på mat og drikke, gjør arbeidet med å styrke konkurransen innenfor dagligvarebransjen viktigere enn noen gang.

«Velfungerende konkurranse gjør at bedriftene må strekke seg ekstra for å tiltrekke seg kundene, for eksempel ved å tilby lavere priser, bedre utvalg og kvalitet.»

Denne regjeringen har, sammen med et bredt flertall på Stortinget, iverksatt historisk mange tiltak for bedre konkurranse i dagligvarebransjen. Det finnes selvsagt ingen «quick fix».

Derfor ser vi på dette fra ulike kanter. Summen av alle tiltakene, mener jeg, vil kunne ha en positiv effekt på konkurransen, som igjen kan gi forbrukerne lavere priser og bedre utvalg.

Grønt industriløft og kraft

Lerø stiller også spørsmål ved om vi får gjennomført vårt grønne industriløft, fordi vi ikke får fart på utbyggingen av mer energi – samtidig som han selv viser til at vi nå tar et krafttak for å bygge ut havvind. Det er ikke aktuelt for oss å styre mot et kraftunderskudd eller havne bakpå internasjonalt i oppbyggingen av norsk industri.

Det er heller ikke aktuelt ikke å nå klimamålene vi har forpliktet oss til. Det betyr at vi kommer til å trenge betydelig mer kraft inn til det norske fastlandet de neste årene. Og det er nettopp derfor vi er villige til å stille opp med betydelig støtte.

Uten havvindsatsingen kan vi måtte velge mellom kraftunderskudd og høyere priser, eller et samfunn som ikke når de målene for elektrifisering, avkarbonisering og videreutvikling av industrien som vi har satt oss. Det er ikke en situasjon vi vil styre oss inn i.

Samarbeidet med næringslivet

Regjeringen setter samarbeidet med næringslivet høyt. Norge skal fortsatt være et attraktivt land å investere i, skape verdier i og bo i. Vi forventer reaksjoner når vi gjør endringer i næringspolitikken som ikke alle liker. Jeg liker temperatur og engasjement, og er glad for seriøse innspill.

Jeg skal være den første til å justere våre mål om tiltak ikke har forventet effekt. I likhet med investorer og finansfolk, er vi utålmodige etter å oppnå enda bedre resultater for norsk næringsliv. Jeg vil fortsette å besøke bedrifter i hele landet for å høre om mulighetene og hvordan vi skal få realisert dem.