– Minnet om Hotell Cæsar

- Men jeg likte jobben utrolig godt. Jeg kom i kontakt med folk hele tiden, og følte meg veldig stor. Jeg kom jo fra landsbygda, og her var jeg på et hotell midt i Oslo. Det syns jeg var veldig flott, sier Carho. 

Han jobbet som en helt, og tok i mot busslass på busslass med turister og kofferter som måtte merkes og bæres. - Det var veldig stort å få stå ute å ta i mot bussene, å være det første ansiktet de møtte, minnes Carho.

Etterhvert fikk han også være en del i resepsjonen, og da ble det grundig opplæring i å betjene sentralbordet. - Det var masse kabler å holde styr på, og det var kjempeviktig å ikke ta ut feil kabel. Da kunne du bryte en samtale, og det måtte du aldri gjøre, sier Carho, som selv om jobben kun varte én sommer, fikk med seg nyttig lærdom på veien videre.

- Det å være serviceminded kommer nok litt derfra. Der lærte jeg hvor viktig service var, og hvor viktig det er å sette kunden i fokus, sier Carho.

- I tillegg lærte jeg å være lojal. Du ser jo og hører mye i en sånn jobb, og det var viktig å aldri prate om ting du hadde hørt. Du skulle være lojal overfor hotellet og gjesten, og ikke lekke noe informasjon, sier Carho, som også var et halvt år i servitørlære på Theatercafeen. - Men selv om hotelljobben ga mersmak, så var det bilen som vant. Jeg var samtidig veldig bilgæern, og begynte etterhvert i lære hos Isbergs bilforretning på Frogner, og har siden jobbet med bilrelaterte ting, forteller Carho.

Første gang han jobbet på bensinstasjon var han 18 år. - Jeg skulle bare hjelpe en onkel som startet stasjon på Gjøvik, men det resulterte i at jeg ble der i 6 måneder. Det var da jeg fikk ordentlig smak på bensinstasjon for første gang, sier Jan Carho.

Men surkål-smaken, fikk han i samme periode mer enn nok av. - Jeg følte jeg spiste surkål hver dag. Den første tida, før tanta mi kom oppover, bodde jeg på stasjonen med onkelen og fetteren min, og onkel lagde alltid surkål. Derfor er jeg ikke veldig glad i det nå, sier Carho, som etterhvert ble tvunget hjem av foreldrene sine. - De så ingen fremtid på bensinstasjonen, sier Carho, og legger til: - Det ler vi jo litt av i dag.

Carho fikk sin egen stasjon i 1990, og var i Hydro frem til 2002 da han var med å startet Beninforhandlernes Bransjeforening.