Plukket epler i Leikanger

– Vi lesset og losset frukt på biler, og plukket epler og pærer som ble kjørt til Lerum, minnes informasjonssjef Eli Strand i Nortura.

Sin første jobb hadde hun frem til hun var 19. – Da jeg begynte, fikk jeg 35 kroner timen. Det var i 1983 og det var veldig mye penger den gangen. Jeg kjente ingen andre på min alder som tjente så bra.

– Hva brukte du pengene på? Sparte du til noe spesielt?

– Nei, jeg var en skikkelig sparegris. Jeg brukte ikke noe av pengene jeg tjente.

– Hva var da motivasjonen for å jobbe?

– Motivasjonen var å spare penger. Men selv som barn var jeg redd for at hvis jeg ikke fikk et ben innenfor, så ville jeg bli arbeidsledig. Jeg har alltid vært en streber, og jobben var og er fortsatt veldig viktig for selvfølelsen min. Den er en del av identiteten min, sier Eli Strand.

– Men hvis du ikke brukte pengene du tjente, hvordan hadde du råd til ting?

– Det jeg trengte, fikk jeg av mamma og pappa. De var veldig snille. Når vi skulle på ferie «glemte» jeg alltid lommeboka hjemme. Jeg har vel alltid vært litt sleip, og så er mora mi litt lettlurt, ler Eli Strand.

– Ja, da jeg som 20-åring jobbet som vikar i Sogn Avis, beholdt jeg kjøregodtgjørelsen selv, til tross for at det var mor sin bil og det var hun som betalte både bensin og vedlikehold. Men nå er det paybacktime, nå kan jeg sende med henne flotte kjøttvarer og og gi henne det beste av hva norsk landbruk kan by på, sier Eli Strand.

– Så du får ikke lommepenger hjemmefra lenger?

– Hehe, nei, den krana har de stengt for lengst.

Begynte i Sogn Avis

Eli Strand er utdannet journalist fra Journalisthøgskolen i Oslo, men det var langt fra noe hun drømte om da hun plukket epler i Sogn. – Det var helt tilfeldig at jeg begynte med det. Etter videregående førte jeg ferjestatistikk på et veikontor i Hordaland. Det var så kjedelig at jeg rett og slett måtte finne meg noe annet. Men så fikk jeg et tilbud om vikariat i Sogn Avis, og det føltes som en aldri så liten åpenbaring, sier Eli Strand.

Siden har hun jobbet i NRK lokalt, på Dagsnytt og i Dagsrevyen, og elleve år i TV2. Hun debuterte på tv i 1998, da hun var programleder i TV2 Sporten. – Jeg husker vaktsjefen min satt på en pub og så på den sendingen, og når jeg gikk på lufta kom det et rop fra bak i lokalet: «Hvilken seter har de hentet henne fra?». Men nå er ringen sluttet. Nå er jeg i budeiebransjen, sier Eli Strand, som også er kjent fra God morgen Norge.

– Du blir vel lett gjenkjent på gata?

– Ja, mange vet de har sett meg før, men vet ikke helt hvor de har meg fra. Jeg kan stå og sjekke inn på en flyplass mens han bak skranken blunker lurt og sier: «Regner med det blir fint vær, da». Mange tror jeg er værdame. Ja, og så har jeg jo fått en del håndskrevne brev av typen «Jeg er en gutt på 54 år som bor hjemme hos mamma. Kanskje du har lyst til å bli bedre kjent med meg?». Jeg svarte ikke på noen av dem, altså, sier Strand.

Til den andre siden

– Hvorfor sluttet du i TV2?

– Jeg var i ferd med å nærme meg den magiske 40-årsgrensen, og var ikke supermotivert i den jobben lenger, samtidig som jeg hadde mulighet for en god sluttpakke. Jeg tenkte jeg skulle ligge og slappe av på sofaen et halvt år før jeg begynte å jobbe igjen. Men det greide jeg ikke. Det var den iboende redselen for å bli arbeidsledig som tvang meg opp og ut.

Eli Strand var siden årsskiftet kommunikasjonsrådgiver i Klima og Forurensningsdirektoratet, og begynte som informasjonssjef i Nortura i august.

– Nå er det du som informerer journalistene?

– Ja, og jeg stortrives! Det har vært et mindre sjokk enn jeg trodde det skulle bli å bytte side. Jeg hadde nesten forventet at det skulle bli kjedelig, men det har ikke vært én kjedelig dag i Nortura. Jeg føler at det jeg holder på med nå er like viktig som det jeg holdt på med før. Det er veldig spennende å jobbe med mat. Det er en del av hverdagen til alle. Og nå mot jul så er Gilde et varemerke mange har et nært forhold til.

– Hvordan blir din første Gilde-jul, da?

– Jeg skal hjem til mor og far på Leikanger, med tidenes gavekurv, fylt med gourmetmat fra Nortura. Der blir det pinnekjøttmiddag, og de kjøper alltid slakt direkte fra Nortura Førde, som de røker og salter selv. Å reise hjem er som å komme på et veldig bra hotell. Da skal jeg få ligge og slappe av på sofaen, sier Strand.